Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2541 (2022-2023)
Innlevert: 14.06.2023
Sendt: 14.06.2023
Besvart: 22.06.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva er status for prøveprosjektene med ulike modeller for fleksibel skolestart?

Begrunnelse

Hovedregelen i Norge er at man begynner på skolen i august det året man fyller seks år jf. opplæringsloven § 2-1 tredje ledd. Dersom en sakkyndig vurdering tilsier det, og det foreligger samtykke fra foreldre, har barn rett til å begynne på skolen ett år senere. Et barn som har fylt 5 år innen 1.april kan også begynne i skolen et år tidligere, dersom det foreligger sakkyndig vurdering og foreldrene søker om det eller samtykker til det.
Reglene videreføres i ny opplæringslov med unntak av 1.april-regelen. Høyre og Venstre foreslo at det ikke skulle stilles krav om sakkyndig vurdering for tidlig eller utsatt skolestart, men forslaget ble nedstemt.
Under to prosent av kullet får utsatt eller fremskutt skolestarten. Rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Det er først og fremst gutter som får utsatt skolestart og jenter som får den fremskutt.
Det finnes lite systematisk kunnskap om hvordan kommunene praktiserer dagens regelverk for fleksibel skolestart, og hvilken betydning utsatt eller fremskutt skolestart har for barna, sosialt og faglig. Regjeringen varslet i Meld. St. 6 (2019-2020) at den ville gi kommunene mulighet til å prøve ut modeller for fleksibel skolestart.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Det er viktig at alle elever som begynner i første klasse får en trygg og god skolestart. Barna som møter skolen for første gang, skal oppleve at overgangen fra barnehagen til skolen er forutsigbar og tilpasset med utgangspunkt i elevens behov. Overordnet del av læreplanverket slår fast at lærerne må følge elevenes utvikling og gi dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå.
Regjeringen Solberg la fram Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Ett av tiltakene i meldingen var å gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart. Som jeg svarte stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug i januar, fikk Utdanningsdirektoratet i 2019 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å invitere kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart. Det var bare Trondheim kommune og Kristiansand kommune som ønsket å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart, selv etter utvidet søknadsfrist. Kommunene valgte å gjennomføre utprøvingen innenfor dagens regelverk, og de rapporterer derfor ikke til nasjonale utdanningsmyndigheter om resultatene.
I arbeidet med ny opplæringslov har det blitt vurdert hvilke regler som bør gjelde for tidlig og utsatt skolestart. Jeg mener det er svært viktig at vedtak om tidlig og utsatt skolestart blir godt utredet ettersom dette er vedtak som har betydning for hele skoleløpet til barnet. Krav om sakkyndig vurdering bidrar til å sikre at alle slike vedtak er godt utredet. Et barn som får tidlig eller utsatt skolestart må forlate barnehagegruppen tidligere enn de jevnaldrende barna eller bli igjen når de andre begynner på skolen. En sakkyndig vurdering bidrar til å redusere risikoen for negative konsekvenser som utsatt eller tidlig skolestart kan ha for barnet på kort og lang sikt.