Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2583 (2022-2023)
Innlevert: 19.06.2023
Sendt: 19.06.2023
Besvart: 30.06.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil næringsministeren ta initiativ til dialog med Fresenius Kabi for å se på om det er endringer i rammebetingelser som kan bidra til å trygge bedriften og arbeidsplassene i Halden?

Begrunnelse

Fresenius Kabi i Halden har varslet at de vil selge fabrikken og avvikle før 2025. Det er hele 678 ansatte fordelt på 590 årsverk på fabrikken i Halden. Begrunnelsen er at med dagens rammebetingelser så evner de ikke å gå med overskudd. Dagens regjering har dessverre valgt å forverre rammetingelsene til norske bedrifter gjennom flere grep, deriblant historisk høye økninger i skatte/avgiftsregimet, symbolske klimakrav og andre grep. I tillegg så har regjeringspartienes manglende forutsigbarhet og politiske retorikk ført til stor politisk risiko for privateide bedrifter og arbeidsplasser i Norge.
Når en så stor bedrift som Fresenius Kabi nå varsler at de vil gi opp i Norge er det naturlig at næringsministeren innleder dialog med bedriften for å høre om det er endringer eller justeringer i rammetingelsene som kan bidra til at bedriften kan drives videre, enten med dagens eiere eller nye eiere på en lønnsom og god måte som trygger arbeidsplasser og skaper verdier.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst. Dette fordi de samlede rammebetingelsene avgjør om Norge er et attraktivt land å drive næringsvirksomhet i. Her er skatter og avgifter kun en av flere faktorer som spiller inn. Tilgang til arbeidskraft, kapital, forskning og utvikling, markeder nasjonalt og internasjonalt, samt naturressurser, er viktig. Regjeringen arbeider kontinuerlig for å forbedre rammevilkårene, blant annet gjennom å sikre bedre markedstilgang, å fasilitere forskning og innovasjon, å tilrettelegge tomter og infrastruktur, å skape bedre kapitaltilgang og satse på kompetanse.
Vi har en åpen økonomi i Norge og de fleste bedrifter opererer i hard konkurranse med andre bedrifter, både innenlands og utenlands. Å konkurrere i internasjonale markeder gjør norske bedrifter bedre, og norske bedrifter er verdensledende i flere bransjer. Samtidig krever internasjonal konkurranse at bedrifter må gjøre krevende avveininger, som kan innebære at de for eksempel selger seg ut, omstiller seg eller legger ned virksomheten. Jeg har stor forståelse for at dette kan være tøft. For alle de som har lagt ned mye hardt arbeid i bedriften, på alle nivåer og i alle ledd, er det vanskelig å stå i denne formen for usikkerhet. Heldigvis vet vi at norske arbeidstakere er omstillingsdyktige, og at de ofte kan bruke kompetansen sin i andre virksomheter. Vi ser også at det går stort sett bra i norsk næringsliv nå, med rekordhøye investeringer. I tillegg har vi lav arbeidsledighet og bare i fjor ble det skapt 100 000 nye private arbeidsplasser.
Det er ikke noe mål i seg selv for regjeringen å øke skattene. Derimot er vi opptatt av å bruke ressursene effektivt og fordele rettferdig. I statsbudsjettet for 2023 ble det gjort grep for å sikre bedre fordeling av verdier som skapes med basis i våre felles ressurser, blant annet innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft og en økning i grunnrenteskatten på vannkraft. Dette er næringer som har store inntekter fra bruk av våre felles ressurser og som har mulighet til å bidra mer. Slik sørget vi for et budsjett uten store kutt i velferdsordninger og økning av skatter og avgifter for hele bredden av norsk næringsliv. I tillegg var det nødvendig med skatteøkninger i møtet med det som kunne bli en ukontrollert pris- og lønnsvekstspiral. Skattepolitikken vår gjør at vi i Norge nå har lavere inflasjon enn stort sett alle våre handelspartnere. Dette øker lønnsomheten i norsk næringsliv.
Det norske samfunnet har også flere egenskaper som det er vanskelig å sette en verdi på i kroner og øre, men som er viktig for bedriftene. Vi har et generelt høyt utdanningsnivå i befolkningen og vi har en distriktsprofil som tar hele landet i bruk, med et desentralisert tilbud av utdanning, velferd og infrastruktur. Dette er forutsetninger som bidrar til å styrke norske virksomheters konkurransekraft. Det er ikke hensiktsmessig å justere på rammebetingelsene for å imøtekomme ønsker fra enkeltbedrifter, men skape så gode rammevilkår som mulig for alle virksomheter, slik at de har de beste forutsetninger for å lykkes.