Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2825 (2022-2023)
Innlevert: 09.08.2023
Sendt: 09.08.2023
Besvart: 17.08.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kan statsråden garantere at planane for oppgradering av kraft og nett i Finnmark ikkje går ut over utviklinga av kraft og nett på Vestlandet, og kva grep tek statsråden for å sikre fortgang i planlegginga og utbygginga av nett og kraft i den delen av landet med mest anstrengt nett- og kraftsituasjon i åra som kjem?

Begrunnelse

Regjeringens åpning for elektrifisering av gassanlegget på Melkøya og en storstilt kraftutbygging i Finnmark betinger en storstilt utbygging av kraftnettet. Regjeringen besluttet i går å godkjenne de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og ga samtidig konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at nettutbyggingen kan settes i gang.
Det fremgår av gårsdagens pressemelding og pressekonferanse at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon. Statnett vurderer at omsøkt 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby, som i dag er til prioritert behandling hos NVE, samt en teknisk løsning ved Varangerbotn stasjon for bedre kraftutveksling med Finland, kan stå ferdig i 2030. Samtidig viser Statnetts områdeplan kan ny 420 kV Lebesby – Seidafjellet (Varangerbotn) stå ferdig senest i 2032, kanskje så tidlig som 2030.
Det fremheves at manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon er i dag en av de største hindringene for vekst og utvikling i Finnmark. Det samme gjelder Vestlandet. Slik det ser ut nå er ikke Vestlandet rigget for det grønne skiftet vi skal gjennom. Kraftlinjene til knutepunkt for sentrale lokasjoner for ny grønn industri må oppgraderes med en helt annen tidslinje enn dagens reguleringsregime tillater. Bergens næringsråd fremhever at flaskehalser i nett og produksjon er det mest alvorlige hinderet og det som stopper industriutvikling i Vestlandet. Det fører også til at Vestlandet tidvis har de høyeste kraftprisene i Norden. Det er derfor helt avgjørende at den planlagte satsningen på kraft- og nettutbygging i Finnmark ikke går på bekostning av nødvendig oppgradering og utbygging av nett på Vestlandet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Kraftsystemet i Finnmark er i dag preget av lite fleksibilitet og flere lag med nettbegrensninger. Uten økt nettkapasitet er det ikke mulighet for nye, større industrietableringer eller ny kraftproduksjon i store deler av fylket. Det er av sikkerhetspolitisk betydning å legge til rette for utvikling av næringsliv i Finnmark. Jeg vil derfor sikre at NVE prioriterer konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark, og be Statnett om å prioritere nettutvikling i Planområde nord. Olje- og energidepartementet vil dessuten vektlegge geopolitiske sikkerhetshensyn ved konsesjonsbehandling av nett og kraftproduksjon i området.
Regjeringen er samtidig opptatt av at kapasiteten i strømnettet forsterkes i hele landet. En prioritering av noe vil nødvendigvis medføre at noe annet ikke kan prioriteres like høyt. Jeg vil likevel påpeke at regjeringen har gjennomført flere tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettiltak, herunder har vi fått gjennomført en betydelig styrking av konsesjonsmyndighetene. NVE melder om en økning i antall behandlede konsesjoner i år, sammenlignet med i fjor. I vår la jeg også fram regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som varsler ytterligere tiltak for å redusere tidsbruk på konsesjonsbehandling, samt en rekke forskriftsendringer som har til formål å legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av nettet. Jeg forventer høy utbyggingsaktivitet også i andre landsdeler.
Styrkingen av konsesjonsmyndighetene gir også økte ressurser til behandling av søknader om ny produksjon. Konsesjonsbehandlingen av vindkraft ble gjenopptatt i 2022. Lovendringene vedtatt i juni 2023 medfører blant annet krav om arealavklaring etter plan- og bygningsloven i form av områderegulering på et overordnet nivå før det kan gis konsesjon etter energiloven. Det er nå et begrenset antall meldinger og søknader om ny produksjon til behandling i NVE, men dette antas å øke. For kraftproduksjon skal anlegg som bidrar med betydelig produksjon eller fleksibilitet i kraftsystemet prioriteres.
Jeg nevner i denne sammenheng også at regjeringen har lyst ut de to første havvind-områdene Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland og første fase av Sørlige Nordsjø II.
På Vestlandet er det flere nettprosjekter i planleggings- eller utbyggingsfasen. Statnett er blant annet i gang med å oppgradere 300 kV ledningen mellom Aurland og Sogndal til 420 kV. Ledningen vil bidra til bedre overføringskapasitet mellom prisområde NO3 og NO5 over Sognefjorden. Statnett har videre søkt konsesjon for en ny 420 kV-kraftledning fra Blåfalli i Kvinnherad kommune til Gismarvik i Tysvær kommune. Departementet har nå saken til behandling, og prioriterer arbeidet høyt. Olje- og energidepartementet ga i februar 2022 Statnett grønt lys til å videreutvikle, melde og konsesjonssøke de tiltak som anbefales i Statnetts konseptvalgutredning for Bergen og omland.