Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2839 (2022-2023)
Innlevert: 10.08.2023
Sendt: 11.08.2023
Besvart: 23.08.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er statsråden enig i at praksisen fremstår som urimelig overfor elever med dårlig økonomi?

Begrunnelse

Matematikk 1P er et av flere obligatoriske fag på videregående skole (studiespesialiserende retning). For å få generell studiekompetanse må eleven bestå faget. Faget gjennomføres første året på videregående. Om eleven ikke består faget (dvs. får karakter 1) vil han/hun få et tilbud om å avlegge såkalt NUS-eksamen. Dette er i realiteten en skriftlig eksamen med samme innhold som privatisteksamen. Består eleven faget ved NUS-eksamen (dvs. karakter 2 eller høyere), er praksisen likevel at standpunktkarakter (karakter 1) fremkommer på vitnemålet og medregnes i poengberegningen ved søknad om høyere utdanning via Samordna opptak. Om eleven derimot hadde tatt samme eksamen (med samme eksamensoppgaver) som privatist ville ikke standpunktkarakteren ha fremkommet på vitnemålet, og eleven hadde dermed hatt høyere samlet poengsum ved søknad om høyere utdanning. I realiteten betyr dette at elever som har økonomisk evne å betale for privatisteksamen vil få bedre poengsum enn elever som ikke har dette. Dette framstår urimelig, og som noe som bør endres på. I det minste må elever som avlegger NUS-eksamen på VGS1 på en tydelig måte få nødvendig informasjon om konsekvensene av å avlegge slik eksamen når det gjelder poengberegningen ved søknad om høyere utdanning.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Representanten stiller spørsmål ved rimeligheten av reglene om føring av karakterer ved ny, utsatt og særskilt eksamen (NUS-eksamen). Jeg vil derfor først redegjøre for reglene i et slikt tilfelle som representanten beskriver.
Når en elev i videregående opplæring får karakteren 1 i standpunktkarakter og ikke blir trukket ut til eksamen i faget, har eleven rett til særskilt eksamen i faget. I fag med en standpunktkarakter og flere eksamensformer, som matematikk 1P, vil det gjennomføres et trekk som bestemmer eksamensformen. For matematikk 1P er dette skriftlig eller muntlig-praktisk eksamen. Eksamenskarakteren fra den særskilte eksamen vil da, så lenge den er 2 eller høyere, føres i tillegg til standpunktkarakteren. Faget er da bestått, selv om eleven får standpunktkarakteren 1 i faget på vitnemålet. Eleven har mulighet til å gå opp til privatisteksamen senere, og kan dermed få erstattet både standpunktkarakteren og karakteren fra særskilt eksamen.
Ved særskilt eksamen kan eleven få utstedt førstegangsvitnemål med den nye karakteren, og kan dermed konkurrere om opptak til høyere utdanning i denne kvoten. Ved konkurranse om opptak vil poenggrensen her være lavere enn i ordinær kvote. Elever som har tatt opp fag som privatister etter videregående opplæring vil konkurrere i ordinær kvote ved opptak til høyere utdanning, og vil derfor måtte ha en høyere poengsum for å komme inn på tilsvarende studium. Elever kan imidlertid forbedre fag som privatist mens de går i videregående, og samtidig få førstegangsvitnemål. Dette gjelder elever som tar opp fag før de er ferdige med VG3, slik at det vanligvis bare gjelder fag fra VG1 og VG2. Jeg er enig med representanten i at det er viktig at elevene får god informasjon om hvilke regler som gjelder.
Konsekvensene av å gjøre endringer i reglene om føring av karakterer i forbindelse med særskilt eksamen og privatisteksamen underveis i videregående er ikke utredet med hensyn til eventuelle uheldige virkninger og nødvendig sammenheng i regelverket. I løpet av høsten vil Utdanningsdirektoratet sende et forslag til forskrift til ny opplæringslov på høring. Ny opplæringslov og forskrift er planlagt å gjelde fra 1. august 2024. Forskriftshøringen vil gi mulighet til å sende direktoratet innspill om hvilke regler som bør gjelde, blant annet om eksamen og vitnemål. I Meld. St 21 (2020-2021) Fullføringsreformen som ble behandlet i Stortinget våren 2021, var ett av de omtalte tiltakene at kravene til bestått vitnemål skal gjennomgås, inkludert forholdet mellom standpunktkarakter og eksamen. Det er for tidlig å si noe om hva som kan bli foreslått endret som oppfølging av dette, men også eventuelle endringsforslag som knytter seg til vitnemålskravene vil bli sendt på høring, slik at alle som ønsker, kan si sin mening.
Ordningen med særskilt eksamen er utarbeidet for elever som allerede er i en krevende situasjon, og det er ikke ønskelig at økonomi skal legge stein til byrden. Å legge til rette for at flere kan fullføre videregående og kvalifisere seg til høyere utdanning eller arbeidsliv er nettopp grunnen til at vi arbeider videre med Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen.