Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2871 (2022-2023)
Innlevert: 14.08.2023
Sendt: 14.08.2023
Besvart: 22.08.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hva vil regjeringen foreta seg for å sikre at implementeringen av EUs nye avløpsdirektiv gjennomføres på en slik måte at det har en reell positiv effekt på miljøet uten å påføre norske kommuner en uforholdsmessig stor byrde, og vil regjeringen sørge for at det utarbeides et norsk EØS-notat om forslaget?

Begrunnelse

EU-Kommisjonens lovgivningspakke om null forurensning knytter seg til noen av initiativene i handlingsplanen for null forurensning til luft, jord og vann. Initiativet er en del av EUs grønne vekststrategi (European Green Deal). Pakken inneholder flere forslag, herunder revisjon av avløpsdirektivet. Målet er å redusere miljøkonsekvenser ved utslipp av kommunalt avløpsvann.
Det nye avløpsdirektivet som forventes vedtatt i 2024 vil ha store konsekvenser for kommunesektoren. Forslag til revidert avløpsdirektiv vekker derfor bekymring hos regionale folkevalgte myndigheter.
Det gjeldende direktivet er gammelt og har helt klart behov for modernisering og oppdatering, ikke minst for å inkludere nye behov, forutsetninger og ny kunnskap. Samtidig er det et faktum at det er betydelig forskjeller i Norge når det gjelder befolkningstetthet, geografisk beliggenhet og klima, sammenliknet med de fleste EU-landene.
Kommunale avløpsinvesteringer blir i dag i stor grad dekket gjennom kommunale avgifter, som er underlagt selvkostregnskap. Forsterket rensekrav innebærer både behov for store investeringer til nye renseanlegg med tilhørende klimafotavtrykk, samt økte driftskostnader. Samtidig stilles det spørsmål fra ved om direktivet er tilpasset norske forhold, blant annet knyttet til om investeringer i sekundærrenseanlegg er et forholdsmessig krav dersom det ikke vil ha en reell positiv effekt for miljøet eller dersom effekten kun er minimal.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Norge har et betydelig vedlikeholdsetterslep i vann- og avløpssektoren og mange av renseanleggene er gamle og overholder ikke dagens rensekrav. Det er behov for store investeringer i hele avløpssektoren i Norge og en rekke norske kommuner og anleggseiere står foran en kostnadskrevende oppgradering av avløpsanlegg og ledningsnett. Det totale kostnadsbildet består både av investeringene for å ta igjen etterslep under dagens direktiv og for å gjennomføre nye krav i revidert direktiv.
Et revidert avløpsdirektiv er viktig for den grønne omstillingen i både Norge og Europa. Jeg mener et ambisiøst direktiv med strengere krav er positivt. Dette vil bidra til å redusere forurensningen fra avløp, for eksempel fra mikroplast og miljøgifter. Tilstanden i Oslofjorden er et eksempel på hvor alvorlige konsekvenser for dårlig avløpsrensing kan få. For at vi skal nå miljømålene våre er det avgjørende å gjennomføre tiltak på avløpsområdet.
Når det er sagt er jeg enig med representanten i at kravene som kommer i nytt direktiv bør være fornuftige og treffsikre. Med norske bosettingsmønstre og vår topografi ser jeg at gjennomføring av direktivet i hele landet kan være krevende, og gjennomføringen av direktivet vil kreve langsiktig planlegging og trinnvis gjennomføring.
Dette har vi spilt inn overfor EU ved flere anledninger, blant annet i Klima- og miljødepartementets innspill til forslaget til revidert direktiv til Europakommisjonen 14. mars i år. I innspillet ga departementet overordnet støtte til forslaget om et mer moderne og ambisiøst direktiv, men påpekte blant annet at tidsfristene er for korte og urealistiske. Vi utrykte også bekymring for om kravene i forslaget vil være uforholdsmessige for små tettsteder. Hele innspillet er publisert på Kommisjonens nettsider.
Klima- og miljødepartementet følger den politiske behandlingen i EU tett. Jeg har fremført norske vurderinger i møte med Europakommisjonen og hatt samtaler med EUs formannskap og en rekke andre land som har lignende utfordringer som Norge. Vi har også hatt møter med Norsk Vann. Departementet vil fortsette å følge tett med på prosessen frem mot endelig vedtak i EU med tanke på flere norske innspill. Arbeidet vil legge et viktig grunnlag for videre arbeid med direktivet.
Et EØS-notat om forslaget til revidert avløpsdirektiv er publisert på regjeringens nettsider, og et oppdatert foreløpig posisjonsnotat ble publisert 6. juni i år, og omtaler nærmere direktivforslagets innhold, departementets vurderinger av forslaget og videre påvirkningsarbeid.