Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2922 (2022-2023)
Innlevert: 20.08.2023
Sendt: 21.08.2023
Besvart: 28.08.2023 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden bekrefte at sluttkunder ikke er pliktsubjekt for den norske loven om transaksjoner til og fra pengespill?

Begrunnelse

I sitt svar til meg på spørsmål innlevert 01.08.2023 bekrefter statsråden at det er tillatt for nordmenn å benytte et norskutstedt betalingskort for å gjennomføre transaksjoner tilknyttet til pengespill som foregår i utlandet. Nordmenn bryter altså ikke loven, men likevel velger bankene å gå ut over sitt mandat i henhold til pengespilloven, enten på grunn av en manglende vilje til å implementere tekniske løsninger, eller på grunn av manglende kompetanse på feltet. Dette fører til at det er sluttkunde som er skadelidende, til tross for at de ikke står som pliktsubjekt for den norske loven om transaksjoner til og fra pengespill.
På samme måte ble det på sensommeren i 2021 klargjort av daværende kulturminister Abid Raja at det er lovlig for nordmenn å spille hos utenlandske pengespillselskaper, og at det er de næringsdrivende som har ansvar for å følge opp den norske loven om transaksjoner til og fra pengespillselskaper. Videre ble det klart at finansinstitusjoner – banker - ikke kunne gjøre andre begrensninger på kunder, og at det ikke kunne ilegges restriksjoner på overføringer til og fra faktiske finansinstitusjoner som senere ble brukt til å overføre penger til utenlandske spillselskaper.
Likevel har det denne våren dukket opp flere brev fra flere norske banker til sluttkunder som ikke har brutt loven om at bankene ønsker å ilegge dem restriksjoner for bruk som for kundene ikke er ulovlig. Dette til tross for at Lotteritilsynet ikke har anbefalt denne fremgangsmåten, men istedenfor har anbefalt bankene om å opplyse kunder om det faktiske lovverket og at overføringer direkte til og fra spillselskaper ikke er lovlig.
Et eksempel på tekst en bank har brukt overfor kunder er følgende:
«Det er forbudt for banken å formilde innsats og gevinst til/fra utenlandske selskaper som driver med spill, veddemål eller annen form for gambling som ikke har tillatelse i Norge. Bankens plikt til å stanse betalingstransaksjoner til/fra pengespill gjelder også betalingstransaksjoner til og fra andre foretak som formidler betalingstransaksjoner på vegne av pengespillselskaper som ikke har tillatelse i Norge.
Vi ber om at slike betalingstransaksjoner må opphøre umiddelbart. Dersom bruken fortsetter, vil banken måtte vurdere å innføre restriksjoner på ditt kundeforhold i banken.»
Slike restriksjoner vil være ødeleggende for en kunde. Det kan omfatte begrenset tilgang til egen konto, at låneforhold opphører, med mer. Dette er – etter mitt skjønn – langt forbi den autoriteten en bank har i henhold til loven, og heller ikke intensjonen i lovverket.
Det har med andre ord nå vært flere eksempler på at sluttbrukere kan bli økonomisk skadelidende på grunn av håndteringen av et lovverk der sluttbrukeren selv ikke er regnet som pliktsubjekt, enten ved at de som i pokersaken ikke får tilgang på lovlig tjente penger, eller ved at banker går ut over eget mandat og utestenger kunder for overføringer til en annen finansinstitusjon, med tap av BankID og låneforhold som mulige konsekvenser.
Det er derfor viktig at statsråden kan bekrefte at det er næringsdrivende som er pliktsubjekter for loven om overføring til og fra utenlandske spillselskaper, slik at bankenes praksis kan stanses, og at det ikke oppstår ytterligere misforståelser.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Ja, det stemmer at det ikke er sluttkunden, men bankene, som er pliktsubjekt for betalingsformidlingsforbudet i pengespilloven § 5.
Etter norsk pengespillovgivning er det forbudt å tilby eller markedsføre pengespill uten tillatelse i Norge. Til tross for forbudet, ser vi dessverre likevel at en del utenlandske pengespillselskaper ikke respekterer det norske regelverket og tilbyr pengespill rettet mot Norge uten tillatelse. Det er derfor nødvendig å ha tiltak som forhindrer eller begrenser disse aktørenes virksomhet rettet mot Norge. Betalingsformidlingsforbudet er ett av tiltakene som er etablert for å begrense tilbudet av ulovlige pengespill og dermed også beskytte norske spillere. Dette forbudet innebærer at norske banker ikke har lov til å formidle innsats og gevinst i pengespill som ikke har norsk tillatelse.
Vi ser at betalingsformidlingsforbudet virker godt, og at de utenlandske spillselskapenes tilstedeværelse på det norske markedet er på vei ned. Det er jeg glad for, for disse selskapene opererer ikke med de samme ansvarlighetstiltakene som de norske, lovlige spilltilbyderne er underlagt.
Videre er det ikke forbudt å delta i pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Jeg mener at det ikke vil være formålstjenlig å kriminalisere personer som kan ha spille- og gjeldsproblemer. Det vil også kunne være utfordrende for en spiller som møtes av et pengespilltilbud på norsk, med bruk av norsk valuta og norske ambassadører, å forstå at dette er et tilbud som ikke har tillatelse i Norge. Det er likevel slik at spillere som deltar i pengespill uten tillatelse i Norge, gjør dette på egen risiko.
Naturlig nok vil norske spillere som velger å bruke tilbud som ikke har tillatelse i Norge, kunne oppleve å møte på problemer med overføring av penger når tiltakene rettet mot spillselskapene virker. Lotteritilsynet informerer jevnlig om denne risikoen i sin kontakt med spillere.
Så lenge det er forbudt for bankene å formidle betaling til og fra pengespill uten tillatelse, så må bankene også kunne utforme sin kundeavtale i tråd med dette, for å sikre at de ikke slipper gjennom transaksjoner i strid med forbudet. Det er derfor opp til bankene selv, i lys av finansregelverket og bankens egne retningslinjer for bruk av kort og konto, å vurdere andre konsekvenser for sine kunder dersom de spiller hos utenlandske spillselskap.
Så fins det, som jeg nevnte i mitt forrige svar 9. august på representantens spørsmål nr. 2759, et smalt unntakstilfelle for transaksjoner tilknyttet pengespill som foregår i utlandet, dersom betalingskortet som benyttes også er fysisk tilstedeværende i utlandet under transaksjonen. Disse tilfellene er ikke ment å rammes av forbudet, og bankene plikter derfor ikke å stanse denne typen transaksjoner etter pengespilloven. Men som nevnt vet ikke nødvendigvis bankene om pengene er vunnet fysisk eller ikke, og transaksjonen kan derfor likevel bli stoppet automatisk. Da må kunden dokumentere at pengene er vunnet fysisk, før banken kan vurdere saken for å sikre at den ikke formidler en betalingstransaksjon i strid med bestemmelsen. Hvilken dokumentasjon som er tilstrekkelig for å sikre at en transaksjon lovlig kan formidles, er opp til banken å vurdere, i lys av bl.a. kundeavtalen og hvitvaskingsreglene.