Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:3016 (2022-2023)
Innlevert: 27.08.2023
Sendt: 28.08.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 06.09.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Prisområde NO2 har hatt betydelig høyere strømpriser enn resten av landet den siste tiden. At næringsliv og husholdninger i sør må dekke den aller største delen av regningen for utenlandskablene er svært urimelig, og vil kunne gå ut over både velferd og arbeidsplasser.
Har regjeringen ambisjoner om å iverksette tiltak som gir varige stabile og lave energipriser, eller som minimum ambisjoner om å iverksette målrettede tiltak for å kompensere de høye utgiftene næringsliv og husholdninger i Agder, Rogaland, og Telemark påføres?

Begrunnelse

Historisk sett har strømprisene vært forholdsvis like i de fem norske prisområdene, men det har ikke vært tilfelle de siste månedene, eller siste årene. I august har det vært et markant skille mellom NO2 på den ene siden, og NO1 og NO5 på den andre siden. Dette skjer på tross av at NO2 har et stort kraftoverskudd.
Energiministeren har fått flere skriftlige spørsmål om årsaken til dette. I sine svar har Aasland oppgitt at det er flere grunner til prisdifferanser mellom NO2 og resten av Sør-Norge, blant annet at store magasiner med høy reguleringsevne i NO2 gjør at vannkraftprodusentene kan tilpasse produksjonen til varierende værforhold. Det innebærer at produsentene kan redusere produksjonen ved å holde tilbake vann når prisene er lave, noe som isolert sett har bidratt til høyere priser i NO2 når situasjonen er slik den har vært i sommer.
Aasland innrømmer også at utenlandskablene bidrar til høyere priser. Ilandføringen for utenlandskablene til kontinentet og Storbritannia er lokalisert i NO2, og dette bidrar til at NO2 er mer eksponert for det utenlandske prisnivået sammenlignet med NO1 og NO5.
Aasland har også trukket frem at det har vært begrensninger i strømnettet, som har bidratt til mindre prissmitte mellom de sørnorske prisområdene, og dermed større prisforskjeller.
De høye strømprisene er en stor ulempe for både husholdninger og næringsliv i Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold, og gir en stor konkurranseulempe for næringslivet. Denne store ekstrakostnaden kundene i region NO2 får, mens Statnett og staten tjener store summer på eksport via utenlandskablene i NO2, må kompenseres.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er flere grunner til de prisforskjellene vi nå ser mellom NO2 og resten av Sør-Norge.
Ulikheter i kraftsystem og ressurssituasjon er en viktig årsak til prisforskjeller i de ulike områdene. Værforholdene den siste tiden, kombinert med høy magasinfylling, har gjort det nødvendig med høy og dels tvungen produksjon av vannkraft i NO1 og NO5 for å redusere risikoen for at magasinene renner over. Ifølge NVE var magasinfyllingen i NO1 ved utgangen av uke 34 på 101,5 prosent. Denne spesielle situasjonen har gitt uvanlig lave kraftpriser i disse områdene. I NO2 er det langt større reguleringsevne enn i de tilgrensende prisområdene. Det betyr at mer av nedbøren kan spares til perioder hvor behovet er større, for eksempel om vinteren.
Videre har nettforholdene internt i Norge betydning. Det har vært betydelige begrensninger i overføringsnettet gjennom sommeren. For eksempel har flaskehalser mot NO2 og interne flaskehalser i NO1 påvirket flyten mot tilgrensende prisområder og bidratt til forskjellene i pris. Også en tettere tilknytning til det europeiske markedet enn andre deler av landet påvirker prisbildet i NO2, som en av flere faktorer.
Det er regjeringens mål at rikelig tilgang på ren og rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn i alle deler av landet. På lang sikt vil løsningen være utbygging av mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Dette er regjeringen godt i gang med.
På kort sikt har vi etablert en strømstøtteordning, som blir enda mer treffsikker i høst ved overgang til timesbasert støtte. Ordningen er også forlenget slik at den gjelder forbruk ut 2024. Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm. Utvalget skal vurdere hvilke tiltak på kort og lang sikt som kan sikre strømbrukere lavere og mer forutsigbare priser på strøm, og skal levere sin rapport innen 15. oktober i år.
Regjeringen har også innført en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Blant annet har vi innført et helt nytt system med fastprisavtaler. Avtalene har blitt stadig bedre. I tillegg fikk vi på plass energitilskuddordningen på 3 milliarder kroner som hjalp tusenvis av bedrifter med strømregningen. Ordningen innebar også at bedrifter kunne få dekket nesten halvparten av kostnadene for energitiltak. Det er bra både for den enkelte bedriften, og for å øke tilgangen på kraft.