Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:3233 (2022-2023)
Innlevert: 25.09.2023
Sendt: 25.09.2023
Besvart: 03.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Det pågår forhandlinger i Verdens helseorganisasjon (WHO) om den globale helseberedskapen, både det internasjonale helsereglementet (IHR) og en ny pandemiavtale.
Hva er status for disse forhandlingene, Norges posisjon og regjeringens syn på hvilke fullmakter WHO bør ha?

Begrunnelse

Det internasjonale helsereglementet (IHR) er et internasjonalt regelverk som administreres av WHO. Formålet er å forebygge og motvirke smittsomme sykdommer. Pandemiavtalen er prinsipper og retningslinjer for håndtering av en pandemi.
Etter Faktisk.no hadde fått flere henvendelser fra personer som lurte på om det stemte at generaldirektøren i WHO i fremtiden kan pålegge Norge strenge restriksjoner, hadde de en faktasjekk av påstanden som ble publisert 28. juni i år. Deres konklusjon er at blant de mange forslagene også tas til orde for at generaldirektørens «anbefalinger» ikke lenger skal være «ikke-bindende». De skriver videre at jussprofessorer Faktisk.no har snakket med mener imidlertid at et slikt utfall er svært usannsynlig.
I faktasjekken fremkommer det at Eirik Holmøyvik, professor ved Det juridiske fakultetet på UiB, mener det er lite sannsynlig at statene vil gå med på at WHO får makt til å pålegge medlemsstatene bestemte smitteverntiltak. Han mener uansett det er et viktig spørsmål om den norske regjeringen bør holde sine forhandlingsposisjoner hemmelige. Det er også flere andre som har etterlyst åpenhet om forhandlingene og hva Norges posisjon er.
Spørsmålsstiller mener det ville vært en fordel med en faktabasert debatt om dette, og forventer at helseministeren bidrar til det ved svaret på spørsmålet. Det er særlig viktig å ha åpenhet om disse forhandlingene, etter den sterke kritikken som har kommet fra flere hold mot WHO sin håndtering av koronapandemien.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Forhandlingene pågår fortsatt. Formelt er ambisjonen i begge prosesser, både mtp. det internasjonale helsereglementet (IHR) og en ny pandemiavtale, at arbeidet skal ferdigstilles innen mai 2024. Samtidig er det en mulighet for at forhandlingene, eller forhandlinger om enkeltspørsmål, vil måtte forlenges. Det er også pågående diskusjoner om hvordan IHR og pandemiavtalen skal henge sammen. Landene har blitt enige om at deler av forhandlingene skal være lukket, noe som er vanlig praksis i WHO. Åpne deler kan følges via WHOs nettsider.
Regjeringen er opptatt av at de to prosessene ses i sammenheng med hverandre og med andre relevante prosesser utenfor WHO.
Regjeringen baserer sin deltakelse i forhandlingene på grunnleggende prinsipper som menneskerettigheter, likestilling og multilateralt samarbeid. Regjeringen ønsker å fremme norske interesser, samarbeide med EU og å bidra til internasjonal solidaritet.
Det er mange temaer som dekkes i de to forhandlingene. Under nevnes de mest sentrale.
Tilgang på mottiltak, som legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr, er et sentralt spørsmål som har bakgrunn i den globale skjevheten i tilgang på blant annet vaksiner under koronapandemien. Dette er et kontroversielt spørsmål blant annet fordi det handler om fordeling av knapphetsgoder. For regjeringen er det viktig å støtte både økt total produksjonskapasitet og en mer likeverdig fordeling. Sistnevnte kan gjøres for eksempel gjennom at en andel av produksjon settes av til fattigere land og gjennom at offentlige myndigheter stiller betingelser som gir mer likeverdig tilgang når offentlig finansering brukes til forskning og utvikling av mottiltak.
I dette spørsmålet legger regjeringen seg særlig tett opp mot EUs posisjoner. Norges primære strategi for styrket nasjonal tilgang er å være tilknyttet EUs helseunion og på den måten også ta del i europeiske fellesanskaffelser.
Regjeringen arbeider også for en forutsigbar tilgang på patogener og genetisk informasjon om dem, både for varsling og risikovurdering, samt for forskning og utvikling av mottiltak.
Videre arbeider regjeringen for at koblingene mellom pandemiberedskap og universell helsedekning skal anerkjennes. Universell helsedekning virker imidlertid ikke å bli et hovedområde i avtalene.
Regjeringen støtter i tillegg at EnHelse-perspektivet inkluderes på en hensiktsmessig måte, blant annet gjennom styrket kommunikasjon mellom overvåkningssystemer på tvers av sektorene som omhandler human- og dyrehelse, forsterket infeksjonsforebygging og -kontroll, og forebygging av antimikrobiell resistens.
Norge har vært særlig aktiv som tilrettelegger for diskusjoner om styrket forsknings-samarbeid. Innenfor dette feltet er det viktig for regjeringen å synliggjøre potensialet som ligger i å bruke offentlige investeringer i forskning og utvikling for å gi mer likeverdig tilgang til mottiltak. Et annet prioritert område er å styrke kunnskapen om effekten av ulike nedstengningstiltak og smitteverntiltak, slik som stengning av offentlige institusjoner, bruk av munnbind osv. Bedre kunnskap vil kunne gjøre responsen mot framtidige utbrudd mer treffsikker og avgrenset slik at man unngår strengere nedstengning enn nødvendig.
Regjeringen er positiv til forpliktelser om finansiering, herunder til å sikre en tilstrekkelig finansiert helsetjeneste og til globale fellesgoder, men dette området framstår som svært uavklart i forhandlingene.
For IHR-forhandlingene spesielt er det viktig at partene raskt fanger opp mulige utbrudd, er i stand til å vurdere og håndtere utbruddene og raskt deler informasjonen med WHO. Det er også viktig at WHO kan få vurdert informasjon om utbrudd og varsle andre land så raskt og åpent som mulig der det er relevant. Om reise- og grenserestriksjoner er det viktig for Norge at disse begrenses og harmoniseres med naboland i Europa. Det må samtidig være aksept for at restriksjoner innføres basert på et føre-var-prinsipp, så lenge disse er basert på beste tilgjengelige kunnskap, er av kortest mulig varighet, er best mulig koordinert med andre land, innføres på en ikke-diskriminerende måte, og ikke er til hinder for nødvendig flyt av essensielle varer og kritisk personell. Norge arbeider for at WHOs tekniske og normative rolle, og som leder i pandemirespons, ivaretas. Norge støtter også at IHR Emergency Committee ivaretas som en faglig rådgiver overfor generaldirektøren og at det skal være mer åpenhet rundt eventuell dissens og offentliggjøring av informasjon. Norge støtter videre mest mulig åpenhet, samarbeid og ansvarliggjøring for implementering og etterlevelse.
WHOs rolle vil normalt være å gi landene god informasjon om helsekriser, og råd om hvordan land og verdenssamfunnet skal håndtere situasjonen. Vår posisjon er at dette fortsatt vil være den rollen WHO skal forvalte.