Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:55 (2023-2024)
Innlevert: 08.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Besvart: 16.10.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): På hvilke måter vil helseministeren sørge for at antall døgnbehandlingsplasser innen psykisk helsevern ikke reduseres i Helse Bergen, og hva vil konsekvensene for styret i Helse Bergen være dersom de nå krever reduksjon i døgnbehandlingsplassene for ROP-pasienter, eller andre grupper innen psykisk helsevern, for å redusere sine underskudd?

Begrunnelse

ROP-pasienter er en utsatt gruppe som trenger både langvarig og sammenhengende hjelp. Helse Bergen sin ROP-post åpnet i januar då og har åtte senger for integrert behandling av rus og psykiatri. ROP-sengeposten er organisert som en del av Psykiatrisk klinikk, med likeverdig mulighet for henvising fra hhv Psykiatrisk klinikk, Avdeling for rusmedisin og DPS. Dette skal bidra til bedre samhandling mellom avdelingene og raskere og bedre behandling.
Meld. St. 23 (2022–2023), understreker at det fortsatt er behov for ytterligere utvikling av tilbudet til ROP-pasienter for å sikre god og forsvarlig hjelp. Et uttalt mål i Stortingsmeldingen er å:

«Legge til rette for at de regionale helseforetakene kan styrke behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov som inkluderer både poliklinisk oppfølging ved DPS og døgnbehandling».

I tillegg er det en klar anbefaling i Nasjonale faglige retningslinjer at behandlingen av pasienter med ROP lidelser skal være integrert og helhetlig.
Helseministeren sier til Morgenbladet, 30 august då, følgende:

«Denne regjeringen sier tydelig at nedbyggingen av sengekapasiteten stopper på vår vakt.»

og videre,

«Jeg har gitt i oppdrag til helseregionene å prioritere psykisk helsevern. Det vil de gjøre. Hvis jeg ikke er fornøyd med jobben de gjør, kan jeg velge et nytt styre som gjør det jeg sier.»

Og videre:

«Dette er en politisk styrt sektor med helseministeren som oppdragsgiver.»

Helse Bergen har havnet i en vanskelig økonomisk situasjon og det er varslet kutt som vil kunne svekke tilbudet til pasientene. Ledelsen i psykiatrisk klinikk Helse Bergen har nylig foreslått å redusere 9 senger ved å slå ROP posten sammen med en annen post i psykiatrisk klinikk. Samt endre måten posten drives på og reservere sengene til kun pasienter fra psykiatrisk klinikk. Ansatte på posten opplever dette som en nedleggelse i praksis.
Undertegnede er nå bekymret for situasjonen pasienter innen psykisk helsevern generelt og til ROP-pasientene i opptaksområdet til Helse Bergen spesielt. Undertegnede er bekymret for at en av konsekvensene av det økonomiske uføret Helse Bergen har havnet i er at den nyetablerte ROP enheten, kun ni måneder etter åpningen, er i fare for å forsvinne igjen. Det vil føre til et svekket tilbud til ROP-pasienter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Regjeringen har lagt frem en 10-årig opptrappingsplan for psykisk helse i Norge. Målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet, og at de som har psykiske helseplager skal få god og lett tilgjengelig hjelp.
Regjeringen foreslår i Meld. St. 23 Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kroner i planperioden. Dette innebærer en permanent styrking til et nytt nivå. Innsatsen startet allerede i 2023, og vil videreføres og styrkes i 2024. Som en del av den foreslåtte bevilgningen til aktivitetsvekst i sykehusene er det foreslått 110 mill. kroner til å styrke døgntilbudet innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser.
Tilbudet til de med langvarige og sammensatte behov er ett av tre innsatsområder i planen.
Vi vil stanse utviklingen som har vart i mange år med nedbygging av døgntilbud. Derfor har vi satt et konkret resultatmål i planen når det gjelder døgnbehandling, og det er å hindre nedbygging fra dagens totale antall sengeplasser og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er på et nivå som møter behovet for å ivareta barn, unge og voksne med alvorlig psykisk lidelse som har behov for døgnbehandling.
Vårt mål er å styrke døgnkapasiteten for de med alvorlige psykiske lidelser, i tråd med de regionale helseforetakenes egne framskrivninger. Dette er understreket i oppdragsdokumentet for 2023 til de regionale helsetakene. Det er vanskelig å kommentere forslag vi ikke kjenner utfallet av, og ei heller kjenner betydningen av i det store bildet. Hva som er behovet regionalt og lokalt vil variere. Noen steder kan det være behov for å styrke det polikliniske tilbudet, andre steder er det behov for å styrke døgntilbudet. Dette er det de regionale helseforetakene som vurderer, blant annet ut fra analyser og framskrivinger av behov for tjenester i psykisk helsevern i årene framover. Jeg forutsetter imidlertid at de regionale helseforetakene sørger for en samlet styrking av døgnkapasiteten for disse gruppene i tråd med regjeringens mål.
Selv om representanten primært spør om døgnbehandling, vil jeg understreke at det også er behov for å styrke andre deler av behandlingskjeden for de med alvorlige psykiske lidelser – slik som polikliniske og ambulante tjenester. Vi har derfor innført et krav om å øke aktiviteten både for døgnbehandling og poliklinisk behandling, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige lidelser. Helseregionene har fått klart oppdrag om å prioritere psykisk helsevern og særlig barn og unge, samt at kapasiteten skal møte behovet i psykisk helsevern. Jeg legger til grunn at dette følges opp, selv om det må gjøres lokale vurderinger.