Skriftlig spørsmål fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:127 (2023-2024)
Innlevert: 15.10.2023
Sendt: 16.10.2023
Besvart: 19.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Vil statsråden ta grep for å sikre at CITES-forskriften § 29 ikke er begrenset til arter oppført på liste A, og dermed sikre bedre samsvar med CITES-konvensjonen, dyrevelferdslovens § 3 og forvaltningsprinsippet om at dersom mindre inngripende tiltak er tilstrekkelig, skal disse benyttes?

Begrunnelse

Handel med truede dyrearter på tvers av landegrenser er et økende problem i en globalisert veden, og det er viktig at de tilsluttede parter av CITES-konvensjonen i de respektive landene håndterer problemet på en måte som ivaretar både artsbevaring og dyrevelferd.
I CITES-forskriften § 29 tredje ledd er det fastsatt at før avliving av inndratte levende individer av arter oppført i vedlegg 1, liste A, skal Miljødirektoratet vurdere muligheten for omplassering av individet eller retur til utførselsstaten, og at slik retur kan tillates uten hensyn til vilkårene for utførsel i § 5 annet ledd. Dette er en snever tolking av konvensjonen, det eksisterer ingen slik begrensning i CITES-konvensjonen.
Tilsluttede parter til CITES-konvensjonen er dermed oppfordret til å legge til rette for vurdering av andre løsninger enn avliving av ulovlig ervervede og konfiskerte individer (for omplassering eller eksport til utførselsstaten) av alle CITES-listede arter, og ikke kun av arter som står på vedlegg I til CITES- konvensjonen.
Slik CITES-forskriften er utformet i dag skal Miljødirektoratet kun vurdere omplassering fremfor avliving for arter oppført i vedlegg 1, liste A. Man kan argumentere at denne bestemmelsen ikke utelukker muligheten for å gjøre tilsvarende vurderinger også for arter oppført i vedlegg 2, liste B. Likevel er det viktig å endre ordlyden i § 29 til å også inkludere arter oppført i vedlegg 1, liste B for å sikre at en vurdering av andre løsninger enn avliving skal foretas også for disse individene. Dette har bla. kommet til utrykk i saken i saken om servalen Nino, der det ble gitt avslag på søknad om omplassering til redningssenter, med begrunnelse fra Miljødirektoratet om at bestemmelsen i forskriften ikke gjelder liste B-arter.
CITES har gitt retningslinjer (Resolusjon Conf. 17.8 (Rev. CoP19)) om hvordan man i praksis tar avgjørelser i situasjoner om ulovlig innførte dyr av (alle) CITES-listede arter. Det fremstår det klart at avliving bør være siste utvei og at andre alternativer bør vurderes først.
Allerede i 1997 uttalte Rådet for dyreetikk seg om ulovlig importerte dyr og hvorfor avliving som forvaltningspraksis er uheldig. Prinsippet om dyrs egenverdi er nedfelt i dyrevernloven.

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Overutnyttelse og ukontrollert handel med truede arter av vill flora og fauna anses som en viktig årsak til at arter og bestander reduseres eller forsvinner. Den internasjonale handelen med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet, reguleres i dag gjennom den internasjonale CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES skal sikre en bærekraftig utnyttelse av truede ville dyre- og plantearter som er utsatt for internasjonal handel, og forhindre at bestandene reduseres kraftig eller forsvinner helt. I Norge er konvensjonen gjennomført ved forskrift 15. juni 2018 nr. 889 om innførsel, utførsel, besittelse mv. av truede arter av vill fauna og flora (CITES-forskriften). For arter som er beskyttet av forskriften, er utførsel og gjenutførsel i utgangspunktet bare tillatt ved fremleggelse av CITES-utførsels- eller gjenutførselstillatelse utstedt av Miljødirektoratet.
Klage over avslag på gjenutførselstillatelse av servalen Niño til Sør-Afrika ble oversendt til Klima- og miljødepartementet den 20. september og er nå til behandling i departementet. I behandlingen av klagesaken vil departementet måtte ta stilling til blant annet de spørsmålene representanten stiller, om hvorvidt CITES-forskriften § 29 omfatter liste B-arter, forholdet til CITES-konvensjonen, dyrevelferdsloven § 3 og alternative tilnærminger til håndtering av servalen i denne saken. Å konkludere på disse spørsmålene nå vil bli å forskuttere behandlingen av klagesaken, og jeg kan derfor ikke uttale meg om dem på nåværende tidspunkt. Dersom departementet i behandlingen av saken finner at det er behov for å endre CITES-forskriftens § 29, vil departementet følge opp dette på egnet måte.