Sofie Marhaug (R): Kan departementet gi et estimat på hvor stor besparelsen vil være i forhold til investeringer i nytt strømnett hvis maksimalt effektbehov reduseres med 2 000 MW?
Begrunnelse
Statnett skriver i rapporten «Forbruksutvikling i Norge 2022-2050 delrapport til Langsiktig Markedsanalyse 2022-2050»:
«Gjennom en sensitivitet illustrerer vi hvordan mer energieffektivisering i bygningssektoren vil redusere effektforbruket. Vi har tatt utgangspunkt i vårt simulerte basisdatasett for 2030, og sammenlignet det med et alternativ hvor vi har redusert alminnelig forbruk med 10 TWh. Nedgangen utgjør over 10 prosent av dagens totale alminnelig forbruk, som må sies å være veldig ambisiøst.
Med 10 TWh reduksjon av alminnelige forbruket reduseres maksimalt effektbehov med ca. 2 000 MW, som innebærer ca. en 10 % reduksjon i maksimalt effektbehov. Sammenlignet med et industriforbruk, med en flat forbruksprofil, vil tilsvarende nedgang omregnet til effekt tilsvare 1140 MW. Det betyr at reduksjon i byggforbruk vil bidra til større nedgang i maksimalt effektforbruk enn tilsvarende nedgang i industrien. Årsaken er at alminnelig forbruk h ar en forbruksprofil nært knyttet til oppvarmingsbehov med høyest forbruk vinterstid hvor det maksimale effektforbruket er som høyest.»
Spørsmålet er relevant i forbindelse med målet for elsparing i bygg som NVE skal utrede i forbindelse med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering:
«Olje- og energidepartementet vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.»
Olje- og energidepartementet må gjerne anvende fagkompetansen i Statnett og NVE for å besvare dette spørsmålet. Merk at jeg har forståelse for at det er en viss usikkerhet i disse beregningene, og at jeg derfor ber om et estimat på kostnadsbesparelser.