Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:281 (2023-2024)
Innlevert: 30.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Besvart: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Kan departementet gi et estimat på hvor stor besparelsen vil være i forhold til investeringer i nytt strømnett hvis maksimalt effektbehov reduseres med 2 000 MW?

Begrunnelse

Statnett skriver i rapporten «Forbruksutvikling i Norge 2022-2050 delrapport til Langsiktig Markedsanalyse 2022-2050»:

«Gjennom en sensitivitet illustrerer vi hvordan mer energieffektivisering i bygningssektoren vil redusere effektforbruket. Vi har tatt utgangspunkt i vårt simulerte basisdatasett for 2030, og sammenlignet det med et alternativ hvor vi har redusert alminnelig forbruk med 10 TWh. Nedgangen utgjør over 10 prosent av dagens totale alminnelig forbruk, som må sies å være veldig ambisiøst.
Med 10 TWh reduksjon av alminnelige forbruket reduseres maksimalt effektbehov med ca. 2 000 MW, som innebærer ca. en 10 % reduksjon i maksimalt effektbehov. Sammenlignet med et industriforbruk, med en flat forbruksprofil, vil tilsvarende nedgang omregnet til effekt tilsvare 1140 MW. Det betyr at reduksjon i byggforbruk vil bidra til større nedgang i maksimalt effektforbruk enn tilsvarende nedgang i industrien. Årsaken er at alminnelig forbruk h ar en forbruksprofil nært knyttet til oppvarmingsbehov med høyest forbruk vinterstid hvor det maksimale effektforbruket er som høyest.»

Spørsmålet er relevant i forbindelse med målet for elsparing i bygg som NVE skal utrede i forbindelse med regjeringens handlingsplan for energieffektivisering:

«Olje- og energidepartementet vil be NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.»

Olje- og energidepartementet må gjerne anvende fagkompetansen i Statnett og NVE for å besvare dette spørsmålet. Merk at jeg har forståelse for at det er en viss usikkerhet i disse beregningene, og at jeg derfor ber om et estimat på kostnadsbesparelser.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Bygg står for over halvparten av strømforbruket i Norge, og strøm utgjør nesten 80 prosent av den totale energibruken i bygg. Hoveddelen av strømforbruket i bygg går til oppvarming.
Strømnettet dimensjoneres for å kunne overføre nok strøm til enhver tid, men fordi forbruket varierer over året så utnyttes kapasiteten sjelden fullt ut. Forbrukstoppene i Norge er knyttet til elektrisk oppvarming i kuldeperioder. Tiltak som reduserer disse toppene, begrenser presset på nettet og kraftsystemet. Dette frigjør plass til vekst i annet forbruk og kan, over tid, også redusere investeringsbehovet i nettet.
I Statnetts innspill til handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, framgår det at behovet for tiltak og mulighetene til å redusere maksimalforbruket kan variere noe fra sted til sted, men nesten alle steder i Norge vil redusert maksimalforbruk ha verdi fordi kapasiteten i nettet er presset de fleste steder. Statnett skriver videre at tiltak som avlaster det lokale nettet, ofte også vil gi avlastning på høyere nettnivå. Det skyldes at forbrukstoppene drives av de samme faktorene, spesielt av elektrisk oppvarming i kuldeperioder. I Statnetts Systemutviklingsplan 2023 framgår det at man på Østlandet (NO1) med 4-5 TWh mindre bruk av strøm til oppvarming i bygg kunne redusert maksimalforbruket i en kuldeperiode med om lag 2000 MW, og dermed frigjort kapasitet på alle nettnivåer.
Det er vanskelig å fastslå kostnadsbesparelsen av å redusere effektbehovet i nettets topplasttime med 2000 MW. Det vil blant annet avhenge av om nettselskapene kan ha trygghet for at reduksjonen er permanent slik at de med sikkerhet kan ta det med i planleggingen, hvor i landet reduksjonen finner sted, hva som er kapasitetssituasjonen i de ulike nettnivåene fra før, hvorvidt det er forbruk eller produksjon som ønsker å tilknytte seg nettet og som eventuelt utløser investeringer, og om det uansett skal gjøres reinvesteringer i noe av nettet. Jeg mener en estimatberegning som representanten spør om vil ha liten verdi på grunn av alle usikkerhetene og antallet forutsetninger som må gjøres.
Jeg vil likevel understreke at de samlede kostnadsbesparelsene av en slik reduksjon vil kunne være betydelige, herunder reduserte samfunnskostnader som følge av areal- og naturinngrep. Jeg er derfor opptatt av at det fram til 2030 skal gjennomføres betydelige reduksjoner i maksimalforbruket av strøm i bygg, og bygg utgjør en sentral del av handlingsplanen for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi som regjeringen nylig har lagt frem. Det framgår av handlingsplanen at regjeringen vil vurdere om et mål om redusert strømforbruk i bygg vil kunne svare bedre på de utfordringene som forventes i kraftsystemet fremover enn det eksisterende målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg. Jeg har bedt NVE utrede et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015.