Bård Hoksrud (FrP): Regjeringen har i statsbudsjettet for 2024 foreslått å innføre anbud på blåreseptlegemidler som en permanent ordning.
I hvilken grad har Regjeringen utredet om anbud på blåreseptlegemidler kan føre til økt sosial ulikhet i tilgang til nødvendige medisiner?
Begrunnelse
Med bruk av anbud i blåreseptordningen vil anbudsvinner bli førstevalg av legemiddel for norske pasienter. Dette innebærer nødvendigvis også økt omfang i bruk av individuelle unntak for enkeltpasienter der legen mener en annen medisin enn anbudsvinner er best for pasienten.
Per i dag finnes det lite oppdatert kunnskap om hvorvidt slike individuelle unntak kan føre til økende sosiale forskjeller. En rapport fra NIBR i 2007 med tittelen «Fører individuell refusjon til sosial ulikhet?» viser derimot en tydelig tendens til at slike unntak oftere innvilges til mer ressurssterke pasienter, og særlig til pasienter som selv har medisinsk utdanning. Rapporten skriver blant annet at:
«høyt utdannede er mottagere av individuell refusjon i større grad enn andre, og særlig hvis de har helsefaglig utdanning [...] I forhold til inntekt, peker pasienter i den laveste inntektsgrupper seg ut ved lavere innslag av individuell refusjon enn andre inntektsgrupper ... Det er klart et problem at en ordning som gjelder pasienter – ofte kronikere – er slik innrettet at den gir sosioøkonomisk ulik tilgang til nokså livsviktige preparater.»
I forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021), ble det truffet et anmodningsvedtak om anbud (Vedtak nr. 1344, 23. juni 2021, jf. Innst. 600 S (2020-2021):
«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene for pasienter av å innføre anbud på folketrygdfinansierte legemidler og de helseøkonomiske gevinstene av legemidlene, og legge frem vurderingen for Stortinget på egnet måte.»
En rekke pasientforeninger har ytret tydelig bekymring for at bruk av anbud i blåreseptordningen og medfølgende økt bruk av individuelle unntak, kan føre til økte sosiale forskjeller.