Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:433 (2023-2024) Innlevert: 14.11.2023 Sendt: 15.11.2023 Besvart: 24.11.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Roy Steffensen (FrP): Kan statsråden fremskaffe oversikt over hvor mange utflyttinger det har vært fra Norge til Sveits siden 2021 blant personer som har hatt nettoformue over 100 mill. kroner i ett eller flere år siden 2019, eller har vært på Kapitals liste over 400 rikeste (2019-2022), og hvor stor samlet formue det er snakk om?
Trygve Slagsvold Vedum: I overnevnte spørsmål bes det om oversikt over utflyttinger blant de som har hatt nettoformue over 100 mill. kroner i ett eller flere år siden 2019, eller har vært på Kapitals liste over 400 rikeste (2019-2022). Finansdepartementet har til bruk i flere svar til Stortinget hentet inn en oversikt fra Skatteetaten over utflyttinger blant et utvalg av personer som har hatt nettoformue over 100 mill. kroner ett eller flere år i perioden 2010-2022, eller har vært på Kapitals liste over de 400 rikeste (2019-2022), totalt 2 864 personer. Departementet har valgt å benytte det samme utvalget også i dette svaret. Det presiseres at tallene ikke er innhentet for statistikkformål, og at uttrekket ikke er kvalitetssikret. Tallene må tolkes med varsomhet. Tallene departementet har fått fra Skatteetaten, baserer seg på de aktuelle personenes formuesskattepliktige nettoformue det året de fikk status som utflyttet i det norske Folkeregisteret. Dette vil i noen tilfeller sammenfalle med året for skattemessig utflytting fra Norge, i andre tilfeller ikke. Etter internretten er hovedregelen at personer som har vært bosatt i Norge i minst ti år, først blir skattemessig utflyttet etter utløpet av det tredje inntektsåret etter at vedkommende tar fast opphold i utlandet. I disse tilfellene vil altså skattemessig utflytting normalt skje flere år etter at personen fikk status som utflyttet i Folkeregisteret. En skatteavtale mellom Norge og tilflyttingslandet vil imidlertid kunne medføre at personen (når og dersom skatteavtalen påberopes) blir ansett bosatt i det andre landet etter skatteavtalen tidligere enn de blir skattemessig utflyttet etter internretten. Dette gjelder også skatteavtalen mellom Norge og Sveits, og mange av tilflytterne til Sveits vil bli skattemessig bosatt der (etter skatteavtalen) allerede i utflyttingsåret. Departementet har ikke tall på hvor mange av de aktuelle personene som ble skattemessig bosatt i Sveits etter skatteavtalen allerede i utflyttingsåret, men det antas at dette gjelder mange. I lys av skatteavtalens betydning for når opphør av skattemessig bosted i Norge faktisk skjer, er det relevant å se på tall for nettoformue både i utflyttingsåret og for året før utflyttingsåret. Tallene viser at 34 personer ble registrert utflyttet til Sveits i 2022, og så langt i 2023 (per 15. november) er 14 personer registrert utflyttet. De 34 personene som ble registrert utflyttet i 2022, hadde samlet en netto skattepliktig formue til Norge på om lag 37 mill. kroner i utflyttingsåret og 32 mrd. kroner i året før. For de 14 personene som flyttet ut i 2023, foreligger det ikke endelige tall over skattepliktig formue for inntektsåret 2023. Dette vil først foreligge etter at skatten er fastsatt for 2023 i 2024. Skattepliktig formue i året før utflyttingsåret (2022) var for disse om lag 4 mrd. kroner.