Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:435 (2023-2024)
Innlevert: 14.11.2023
Sendt: 15.11.2023
Besvart: 21.11.2023 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Kan statsråden avklare hvilke deler av tilskuddsmodellen arbeidsgruppen vil få anledning til å vurdere, og hvilke konkrete sammenligninger som ligger til grunn for konklusjonen om at tilskuddet til private, kombinerte barne- og ungdomsskoler er for høyt sammenlignet med utgiftene i kommunale, kombinerte skoler?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett for 2024, fremmet Regjeringen et forslag om å kutte finansieringen av private, kombinerte barne- og ungdomsskoler med over 500 mill. kroner over flere år.
Regjeringens begrunnelse for dette kuttet er at tilskuddet til private, kombinerte skoler er for høyt sammenlignet med sammenlignbare kommunale skoler. Det fremstår fortsatt uklart hvilke konkrete sammenligner som ligger til grunn for denne konklusjonen.
Etter stor motstand ble endringen av tilskuddsmodellen utsatt til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett våren 2024. Kunnskapsministeren varslet også at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe som skulle vurdere behovet for endringer i tilskuddsmodellen.
Det er fortsatt uklart hvorvidt arbeidsgruppen vil få mandat til å se på helheten i tilskuddsordningen, eller om de kun får anledning til å vurdere enkelte aspekter.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Privatskoler skal få et tilskudd som tilsvarer 85 pst. av gjennomsnittsutgiftene i offentlige skoler. De resterende 15 pst. kan de ta i skolepenger. Dette har det vært tverrpolitisk enighet om over lang tid, og regjeringen viderefører dette prinsippet. Privatskoler med både barnetrinn og ungdomstrinn får i dag et tilskudd som er høyere enn 85 pst. av utgiftene i offentlige skoler, fordi de blir kompensert for smådriftsulemper to ganger.
Tilskuddssatsene blir beregnet etter en statistisk analyse av sammenhengen mellom gjennomsnittlig skolestørrelse i en kommune og gjennomsnittlig utgift per skole. Utgiftene til kommunale kombinerte barne- og ungdomsskoler inngår i tilskuddsgrunnlaget. Fordi små skoler har høyere utgifter per elev enn store skoler, kompenserer modellen for smådriftsulemper. Det innebærer at tilskuddssatsen er høyere for de første elevene i skolen.
Tilskuddsmodellen har tidligere estimert at private grunnskoler skal få høy sats for de første 42 elevene på skolen. Det inkluderer kombinerte skoler. At de kombinerte skolene likevel får høy sats for dobbelt så mange elever, er en praksis som har oppstått utenfor den statistiske tilskuddsmodellen. Praksisen innebærer at kombinerte skoler får smådriftstilskudd som om de er to separate skoler, og ikke én kombinert skole. Det gjør at tilskuddet blir høyere enn det tilskuddsmodellen tilsier, altså høyere enn 85 pst. av utgiftene i offentlig skole.
I privatskoleorganisasjonenes innspill til arbeidet med ny tilskuddsmodell mente de at hovedtrekkene i dagens tilskuddsmodell burde bli videreført, men med et fast antall elever som skolen får høy sats for. I regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell, låses dette antallet til 45 elever fra høsten 2024. Samtidig får kombinerte skoler høy tilskuddssats for de første 45 elevene på hele skolen samlet.
Det er riktig å endre slik at kombinerte skoler ikke får dobbelt smådriftstilskudd, men det kan være andre deler av tilskuddet til skolene som er for lavt, slik skolenes organisasjoner gir uttrykk for. Kunnskapsdepartementet har invitert representanter fra privatskoleorganisasjonene til å være med i en arbeidsgruppe for å kartlegge dette nærmere og har allerede hatt et første konstruktivt møte. Arbeidsgruppen skal vurdere behovet for endring i hvordan utgifter til skolebygg håndteres i tilskuddsmodellen, og kartlegge om det er spesielle forhold ved ulike typer private grunnskoler som påvirker kostnadene på en annen måte enn offentlig skole, som for eksempel klassestørrelser eller kompetansekrav.