Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:447 (2023-2024)
Innlevert: 15.11.2023
Sendt: 16.11.2023
Besvart: 22.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Er det noe juridisk i veien for å utvide ordningen hvor flaskehalsinntekter indirekte betales ut til strømkundene for å kompensere for høye priser, som ved å fjerne 35 øre/kWh-grensen og også bruke flaskehalsinntektene fra handel med Tyskland, Nederland og Danmark i kompensasjon, er det juridisk mulig å innføre dette som en særordning for NO2 som kompensasjon for perioder med høyere priser enn resten av Sør-Norge, og hvilket regelverk står eventuelt i veien?

Begrunnelse

Olje- og energiministeren møtte tirsdag 14. november en koalisjon bestående av en rekke ordførere og bedriftsledere fra Rogaland, Agder og Telemark. De protesterte mot at de, som er plassert i strømprisområde NO2, har betalt mye mer for strømmen enn i resten av Sør-Norge. Dette har skjedd i lengre perioder mellom vår og høst både i 2022 og i år. Dette til tross for at NO2 har et stort kraftoverskudd som både forsyner resten av Sør-Norge og andre land med fornybar kraft som er rimelig å produsere.
Denne "strømopprør"-koalisjonen har fått hjelp av Æge Energy til å utarbeide en rapport, og basert på denne kommer fire anbefalinger. Den ene er å bruke flaskehalsinntektene til å omfordele til lavere nettleie i NO2. Rapporten sier at flaskehalsinntektene fra NO2 12,6 mrd., noe som tilsvarer 13 % av strømutgiftene i regionen.
Rødt har et forslag til behandling i Energi- og Miljøkomiteen om å endre ordningen for bruk av flaskehalsinntekter, slik at enda mer kan betales ut til redusert nettleie hos nettselskapene. Det er her snakk om ordningen hvor inntekter overføres til de regionale nettselskapene for at de skal ta ned nettleia.
Så langt i år har RME avvist å betale ut 1,6 mrd. som Statnett har gjort tilgjengelig. I et brev fra statsråden til Energi- og Miljøkomiteen avvises forslaget om å betale ut mer av flaskehalsinntektene, da regjeringen ikke vil bruke ordningen til mer enn å kompensere for nettapskostnader for strøm som koster over 35 øre/kwh. Til tross for at det finnes store summer tilgjengelig, noe av det har som sagt Statnett foreslått selv at skal betales ut.
Om regjeringen og statsråden personlig ikke ønsker at disse midlene skal tilfalle strømkunder i NO2 som har måttet betale ekstra dyrt for å nyte av eget store overskudd på fornybar kraft, er det uansett interessant å vite om det er noe juridisk i veien for å innføre en ordning som kompenserer strømkundene i NO2 ved hjelp av flaskehalsinntekter som oppstår fra strøm på vei inn og ut av NO2.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært svært viktig for regjeringen å begrense nivået på nettleien i en tid med høye strømregninger. Regjeringen fikk i fjor høst fastsatt en midlertidig forskrift som åpnet for at høye flaskehalsinntekter i transmisjonsnettet tilbakeføres fra Statnett til nettkundene raskere enn det som ellers ville vært tilfellet. Regjeringen har foreslått å videreføre den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter ut 2024.
Den midlertidige ordningen har som formål å redusere sannsynligheten for at nettkunder i områder med høye kraftpriser får økt nettleie som følge av økte kostnader til nettap. Dette kommer av at nettselskapene må kjøpe kraft til å dekke inn nettap i sine områder til spotpris. For å oppnå formålet må det defineres hva som skal regnes som en normal kraftpris. Hvis grensen settes for lavt, vil man få en ordning som kompenserer utover de økte nettapskostnadene. Dersom grensen settes for høyt, vil ikke ordningen kompensere nok. I beregningen av terskelprisen på 35 øre/kWh tok Reguleringsmyndigheten for energi (RME) utgangspunkt i gjennomsnittlig referansepris på kraft for perioden 2014-2021.
Å innføre en særordning for å kompensere for høye kraftpriser i NO2 vil etter min vurdering være lite hensiktsmessig av flere grunner. For det første har det i snitt vært relativt små prisforskjeller mellom prisområdene i Sør-Norge de siste to årene. Gjennom mesteparten 2022 og 2023 har det vært tilnærmet like ukespriser mellom NO1 og NO2. Dette har også vært tilfellet de siste ukene. Så langt i år har gjennomsnittsprisen i NO1 og NO2 vært på hhv. 89 og 73 øre/kWh. Samtidig er dagens ordning ikke begrenset til landsdeler. Statnett har overført flaskehalsinntekter som følge av ordningen til lokale og regionale nettselskap i hele landet. Siden ordningen ble innført har husholdninger i områder med høye kraftpriser unngått betydelige økninger i nettleien. Ordningen er knyttet til prisnivået i det enkelte prisområdet. Dette gjør ordningen treffsikker ved at det er nettkundene som har de høyeste kostnadene knyttet til sitt kraftforbruk som får de største overføringene fra ordningen.
Flaskehalsinntektene som oppstår på mellomlandsforbindelser til andre EU/EØS-land må benyttes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 16.6 i forordning 714/2009, som er innlemmet i EØS-avtalen. I henhold til regelverket skal flaskehalsinntektene først og fremst brukes til å opprettholde eller øke overføringskapasiteten, eller til å redusere tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Regelverket har vært praktisert slik at Statnetts flaskehalsinntekter har kommet nettkundene i hele landet til gode gjennom redusert nettleie. Dette har vi sett eksempler på i 2022 og 2023, hvor Statnett har satt fastleddet for forbruk i tariffen til null og satt et tak på kraftprisen som ligger til grunn for beregning.