Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:526 (2023-2024)

Innlevert: 24.11.2023
Sendt: 27.11.2023
Besvart: 04.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil regjeringen åpne for at personer i Norge kan søke om familiegjenforening fra Norge på vegne av et familiemedlem som oppholder seg i Palestina?

Begrunnelse

Utlendingsforskriften § 10-2 har regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse, og sier at når søkeren oppholder seg utenfor riket skal søknad fremmes gjennom norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av. Det kan gjøres unntak dersom «sterke rimelighetsgrunner» tilsier det.
På grunn av situasjonen i Gaza er det umulig for søkere å levere inn dokumenter. Jussbuss har en klient som søkte om familiegjenforening med ektefellen sin før situasjonen eskalerte, og det eneste som gjensto var å levere inn dokumenter. Ektefellen i Norge har kopier av alle papirer her, og det eneste som hindrer søknaden fra å bli registrert er at dokumentene leveres i Gaza.
Per i dag er det ikke åpnet for at et familiemedlem i Norge kan fremme søknad om familieinnvandring i Norge på vegne av et familiemedlem som oppholder seg i Palestina. Dette er imidlertid gjort for familiemedlem som oppholder seg i Afghanistan, hvor det er innført en midlertidig ordning som følge av sikkerhetssituasjonen. Det samme bør gjelder for søkere fra Palestina.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Prosedyrene for fremsettelse av en søknad om familieinnvandring følger av utlendingsforskriften. Utgangspunktet er at søknader skal fremsettes av søkeren selv ved norsk utenriksstasjon i det landet søkeren er borger av, ev. et land der søkeren har lovlig opphold.
Forskriften åpner imidlertid for at Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller eller for grupper av søkere kan samtykke til at referansen i Norge framsetter en søknad på vegne av utlendingen dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det. Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet på vanlig måte vurderer hvorvidt det er grunnlag for å gjøre unntak fra de vanlige søknadsprosedyrene for personer fra Gaza og Vestbredden.