Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:532 (2023-2024)
Innlevert: 26.11.2023
Sendt: 27.11.2023
Besvart: 04.12.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Er det riktig forstått at helseministeren ikkje har sørga for at samfunns- og næringsanalyser og konsekvensvurdering av samla samfunnsberedskap i Nord-Noreg inngår i beslutningsgrunnlaget for ein ny sjukehusstruktur i Nord-Noreg der det no blir tilrådd sentralisering av institusjonar og tenestetilbod, kan statsråden garantere at regjeringa vil sørge for at slike analyser og vurderingar blir gjort i den vidare prosessen og at eit slikt samla beslutningsgrunnlag blir lagt fram for Stortinget for vurdering og avgjerd?

Begrunnelse

Helseministeren har gitt Helse Nord i oppdrag å vurdere behovet for endringar i funksjons- og oppgavedelinga i spesialisthelsetenesta i Nord-Noreg. Nylig la fem arbeidsgrupper fram sine rapportar med tilråding om omfattande endringar i sjukehusstruktur, med mellom anna nedlegging av fleire akuttsjukehus og sentralisering av psykiatritilbodet.
Ifølge Kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord har helseforetaket «.. ikke blitt bedt om å gjøre en samfunns- og næringsanalyse» (VG, 17. november). Statssekretæren i Helse- og omsorgsdepartementet bekreftar i same sak at det utgreiingsarbeidet som no pågår er avgrensa til ei helsefagleg sektorutgreiing, og at

«..andre momenter, for eksempel konsekvenser for reiseliv, får komme fram i høringen».

Nord-Noreg er ein landsdel med heilt spesielle utfordringar knytt til geografi og busetnad – som også blir stadig meir påverka av ein spent geopolitisk situasjon knytt til nordområda og naboskapet med Russland. Etter Venstre sitt syn, kan ingen store beslutningar knytt til grunnleggande samfunns-infrastruktur i Nord-Norge sjåast uavhengig av dette – heller ikkje på helseområdet.
Det framstår som svært merkeleg for Venstre at regjeringa «outsourcar» til utanforståande høyringsinstansar i ein kort høyringsperiode det store og krevjande arbeidet med å vurdere dei samfunns- og næringsmessige følgjene og konsekvensar for totalberedskapen i Nord-Norge ved ei omfattande sentralisering av sjukehustilbodet.
Det er etter underteikna sitt syn ingen veg utanom at regjeringa sjølv tar ansvar for at slike vurderingar og konsekvensutgreiingar blir gjort, og at dei samla vurderingane blir forelagt for Stortinget for endeleg avgjerd.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse Nord RHF fikk i november i fjor oppdrag om å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at helseregionen kan ivareta sitt sørge for-ansvar på lang sikt. Bakgrunn for oppdraget er at Helse Nord opplever store personellutfordringer med svært mange ubesatte stillinger som i dag bemannes med mye overtid, dyr innleie og midlertidige ansettelser. Noen stillinger står også ledige. Personellutfordringene går ut over pasientene og gir en høy arbeidsbelastning for mange ansatte. Sykehusene i Nord-Norge har lange ventetider innen en rekke områder, og innen enkelte fagområder skårer Helse Nord lavt på nasjonale kvalitetsindikatorer. Vi trenger en helsetjeneste som kan ivareta et økende antall eldre og et økende antall kronisk syke, og vi trenger å ivareta det akuttmedisinske tilbudet for å gi innbyggerne i nord trygghet og god helsehjelp når sykdom og skade oppstår. Det er derfor viktig at Helse Nord RHF finner løsninger som sikrer at helseregionen i fremtiden også skal ha like gode helsetjenester som resten av landet
Når det gjelder beredskap, har Helse Nord RHF bl.a. et pågående samarbeid om operative beredskapsplaner koordinert med Forsvaret i hele krisespekteret. Den 24. november i år la jeg fram Norges første stortingsmelding om helseberedskap, som baserer seg på anbefalinger fra Koronakommisjonen, Koronautvalget, Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen. I meldingen gir regjeringen politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap. Regjeringen vil med meldingen sikre en motstandsdyktig helseberedskap som har som formål å ivareta og verne liv og helse. Beredskap er en del av Helse Nord RHF sitt sørge-for ansvar, og det gjelder uavhengig av oppdraget Helse Nord RHF fikk i fjor. Jeg vil også legge til at den bredere helhetlige vurderingen av samfunnsmessige konsekvenser ligger til regjeringen.
Helse Nord RHF har et stort samfunnsansvar. Det langsiktige omstillingsoppdraget følges nå opp i det regionale helseforetaket. De har lagt opp til en involverende prosess, der kommuner, brukere, tillitsvalgte og andre samarbeidsaktører er invitert inn. De fem arbeidsgruppene som ble nedsatt har nå levert sine anbefalinger. Anbefalingene fra alle arbeidsgruppene skal settes sammen til en helhetlig plan som skal risiko- og sårbarhetsanalyseres. Deretter skal styret i Helse Nord RHF behandle saken før den sendes på en åpen og bred høring. Høringer er en viktig del av vår demokratiske prosess. Her kan alle delta med meninger og forslag.
Regjeringen har en bred og helhetlig tilnærming til utfordringene i nord. Vi har lagt fram en distriktsmelding og en helseberedskapsmelding for Stortinget, og på nyåret vil vi legge fram Nasjonal helse- og samhandlingsplan – som bl.a. baserer seg på vurderinger og anbefalinger fra Sykehusutvalget og Helsepersonellkommisjonen. Regjeringen vil også legge fram en stortingsmelding om de akuttmedisinske tjenestene. Et sentralt tema i denne siste meldingen vil være hvordan vi sørger for beredskap og et faglig godt og bærekraftig akuttmedisinsk tilbud i hele landet, bl.a. gjennom nye samarbeids- og arbeidsformer, bruk av teknologi, personell og kompetanse. Det er regjeringen ved helse- og omsorgsministeren som i henhold til helseforetaksloven har ansvaret for styringen av spesialisthelsetjenesten. Dette er den arbeidsdelingen Stortinget har vedtatt gjennom lov.