Skriftlig spørsmål fra Tor André Johnsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:560 (2023-2024)
Innlevert: 29.11.2023
Sendt: 30.11.2023
Besvart: 04.12.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tor André Johnsen (FrP)

Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Det er nå hele 7 år siden prøveprosjektet med lyd og bilde ble startet, men på alle disse årene har det ikke skjedd mye. Det virker ikke som om regjeringen bryr seg om å følge opp kravet i loven om "lyd og bilde".
Basert på dette ønsker jeg å stille spørsmål om hvor mange rettsdager, advokatsalær, tolkeutgifter og andre unødvendige ekstrautgifter påtalemyndighetene ville vært spart for, dersom regjeringen hadde sørget for å følge hovedregelen i loven om «Lyd og bilde», fremfor slik som nå hvor unntaket praktiseres som hovedregel?

Begrunnelse

For snart 20 år siden, helt tilbake til 2005 ble det på Stortinget vedtatt at det skulle innføres lyd og bilde i domstolene og i Fylkesnemndene.
Siden 2016 har det vært prøveprosjekt med såkalt «lyd og bilde» i rettsakene. Lyd og bilde vil bidra til økt rettsikkerhet og reduserte kostander. Det er ingen tvil om at aktørene i domstolene som Dommere, sakkyndige, advokater bruker mye tid på forberedelser både ved hovedsaker og ankesaker. Om de hadde hatt tilgang til opptakene fra for eksempel Tingretten, så ville det vært betydelig ressursbesparende ved anke til Lagmannsretten. Det er heller ingen tvil om at rettsikkerheten styrkes ved lyd og bilde. Det kan ta lang tid, opptil flere år, før ankesaker kommer til behandling. Det er naturlig at hukommelsen svekkes og at man rett og slett kan glemme viktige detaljer og forhold ved saken
Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at domstolene ikke tar opptak av forhandlingene slik de skal gjøre etter loven. FrP bidro bla til å få det inn i straffeprosessloven § 23 i 2018. Etter at FrP gikk ut av regjering har det vært liten vilje fra både Solberg og Støre regjeringene til å bevilge det som skal til for å sikre lyd og bilde i alle norske rettsaler.
Dermed er det nesten fritt fram å endre på forklaring. Muligheten til å føre bevis for endring i forklaringer, er nesten ikke til stede. Og når loven bestemmer at saken skal behandles helt på nytt, ender man opp med uheldige resultater. Norge bruker helt unødvendig enorme ressurser i ankeinstansen sammenlignet med f.eks. Sverige eller Danmark.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Hovedregelen i straffesaker og sivile saker er at det skal foretas opptak av parts- og vitneforklaringer under hoved- og ankeforhandlinger, jf. straffeprosessloven § 23 første ledd og tvisteloven § 13-7 første ledd. Det er imidlertid gjort unntak fra opptaksplikten blant annet når retten ikke har nødvendig utstyr tilgjengelig for opptak, jf. straffeprosesseloven § 23 annet ledd bokstav a og tvisteloven § 13-7 annet ledd bokstav b. Det er lagt til grunn at det ikke er tilstrekkelig at retten teknisk sett kan foreta opptak gjennom opptaksfunksjonen for eksempel i en PC eller gjennom en videomøteløsning, så lenge det ikke finnes tilgjengelige løsninger for etterbruk, arkivering og lagring av slike opptak. I de fleste rettssaler er det ikke tilgjengelig opptaksutstyr, og dette skyldes blant annet behov for ytterligere utredning.
Prøveprosjektet Opptak i retten ble etablert i april 2018 som en videreføring av et tidligere arbeid med å kartlegge og prøve ut løsninger for opptak i retten. Prøveprosjektet ble utført i nåværende Nord-Troms og Senja tingrett og nåværende Sør-Rogaland tingrett. Som en del av prøveprosjektet ble opptak fra tingrettene benyttet i ankeforhandlinger i lagmannsrettene Hålogaland og Gulating. Hovedformålet med prosjektet var å skaffe til veie et kvalifisert beslutningsgrunnlag for praktisk innføring av opptak i retten i alle domstoler, og å høste erfaring med gjenbruk av opptakene. Erfaringsrapporten fra prøveprosjektet ble endelig oversendt til Justis- og beredskapsdepartementet 3. juli 2023. Erfaringsrapporten konkluderer med at før opptak kan innføres som alminnelig ordning, er det behov for videre arbeid både med utvikling av teknisk løsning og av regelverket. De tekniske løsningene i utprøvingen vurderes ikke å være hensiktsmessige å gå videre med. Derfor må en ny teknisk løsning utvikles og prøves ut. Rapporten viser også at det fortsatt gjenstår regelverksspørsmål knyttet til lagring, innsyn og deling av opptak.
Domstolene har derfor satt i gang et nytt prøveprosjekt, i form av et samarbeid mellom Domstoladministrasjonen, Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett, Nord-Troms og Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Målene for prosjektet er:

• Å prøve ut en antatt fremtidsrettet teknisk løsning for opptak av lyd og bilde fra rettsmøter samt strømming, lagring/arkivering, deling og gjenbruk av opptakene. Løsningen må være egnet til å bli innført i alle domstoler og være brukervennlig for dommere, ansatte i domstolene og aktørene.

• Å vurdere behovet for og eventuelt fremme forslag til regelverksendringer som er nødvendig for å gjennomføre det som fremgår av kulepunktet over.

Departementet har på denne bakgrunn ikke forutsetninger for å vurdere hva konsekvensene ville ha vært dersom det hadde blitt tatt opptak i flere saker.
Regjeringen har foreslått å bevilge 15 mill. kroner for å legge til rette for lyd- og bildeopptak i domstolene i statsbudsjettet for 2024, jf. Prop. 1 S (2023–2024). I løpet av 2025 skal alle domstoler ha minimum ett rettssted i hver rettskrets med utstyr som gjør det mulig å ta opptak. Tiltaket vil bidra til å øke rettssikkerheten ved at det blir enklere å etterprøve forklaringer gitt i tingretten. Regjeringen har i tillegg foreslått 25 mill. kroner til å erstatte utdatert teknisk utstyr i domstolene i ny saldering av statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 19 S (2023–2024).
Jeg ser frem til å motta resultatene fra det pågående prøveprosjektet.