Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:641 (2023-2024)
Innlevert: 08.12.2023
Sendt: 08.12.2023
Besvart: 15.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener næringsministeren det er mulig for offentlige innkjøpere å avvise tilbydere som medvirker til alvorlige menneskerettighetskrenkelser i konfliktområder, eller er det behov for å implementere FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv prinsipp 7 i ny lov om offentlige anskaffelser?

Begrunnelse

Det syvende prinsippet i FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv slår fast at staten har et ansvar for å sikre at selskaper som operer i konfliktområder ikke bryter internasjonal rett. Et av verktøyene staten har i så måte er offentlig innkjøp. Ifølge UNGP 7 skal staten nekte selskap som er involvert i grove menneskerettighetsbrudd i konfliktområder tilgang til offentlig støtte og tjenester.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Spørsmålet tar opp en viktig og aktuell problemstilling, og min intensjon er å finne gode og balanserte løsninger for å håndtere dette i ny lov om offentlige anskaffelser. Brudd på menneskerettigheter er ikke akseptabelt og det er ikke ønskelig at det offentlige tildeler kontrakter til virksomheter som begår, eller bidrar til, slike brudd.
Som kjent har denne regjeringen oppnevnt et lovutvalg som blant annet skal forenkle og forbedre anskaffelsesregelverket. Utvalgets første delutredning, som ble lagt frem 10. november 2023 i NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser, inneholder et dedikert kapittel om menneskerettigheter i offentlige anskaffelser. Utvalget har fremmet forslag om å skjerpe forpliktelsen offentlige oppdragsgivere har til å motvirke brudd på menneskerettighetene i anskaffelser hvor det er høy risiko for brudd. Utvalgets første delutredning er på offentlig høring frem til 10. februar 2024.
Utvalgets andre delutredning skal legges frem i mai 2024, og i denne skal utvalget blant annet behandle reglene om avvisning. Jeg legger til grunn at utvalget i sitt arbeid vil ta hensyn til relevante internasjonale regelverk og retningslinjer om menneskerettigheter, herunder FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Inntil andre delutredning foreligger er det vanskelig å ta konkret stilling til hvordan UNGP-prinsippene som gjelder offentlige anskaffelser bør hensyntas i ny lov om offentlige anskaffelser.
Avslutningsvis vil jeg nevne to forhold. For det første at gjeldende anskaffelsesregelverk allerede inneholder en forpliktelse om at offentlige oppdragsgivere skal ha «egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter», og bestemmelser om avvisning dersom leverandøren er rettskraftig dømt for straffbare forhold som barnearbeid og andre former for menneskehandel. For det andre vil jeg gjøre Stortinget oppmerksom på at EU jobber med et direktiv om aktsomhet og bærekraft for foretak, som trolig vil kunne tre i kraft i 2025. Der foreslås det blant annet regler som skal hindre at virksomheter direkte eller indirekte bryter menneskerettigheter, og virksomheter som omfattes av regelverket vil forpliktes til å identifisere, forebygge, redusere eller avslutte slike brudd. Det at EU også arbeider med å operasjonalisere hvordan menneskerettigheter kan ivaretas av virksomheter underbygger viktigheten av tematikken, og gir oss forhåpentligvis gode læringspunkter i det kommende arbeidet.