Svar
Kjersti Toppe: Berre trus- og livssynssamfunn som er registrert etter trussamfunnslova § 4, har rett til å krevje statstilskot etter lova. Trus- og livssynssamfunn som har blitt registrert og mottek statstilskot, har ei plikt til å senda inn både årsrapport og rekneskap kvart år, jf. trussamfunnslova § 7 og -forskrifta §§ 13 og 14.
Eit trus- eller livssynssamfunn som ønsker å bli registrert, skal i søknaden gje statsforvaltar opplysningar om mellom anna religionen eller livssynet det bygger på, læra eller verdigrunnlaget, trus- eller livssynsaktivitetane og eventuell anna verksemd, jf. trussamfunnsforskrifta § 3 første ledd.
Dei ovannemnde opplysningane i registreringssøknaden skal primært sette statsforvaltar i stand til å avgjera om søkaren er eit trus- eller livssynssamfunn i lova si forstand. Dei kan også få noko å seia for vurderinga av om det ligg føre forhold som nemnt i trussamfunnslova § 6 første ledd (om søkaren «utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter»). Ifølge trussamfunnsforskrifta § 4 fjerde ledd skal statsforvaltar avslå registreringssøknaden viss det ligg føre slike forhold, jf. lova § 4 tredje ledd.
Statsforvaltaren i Oslo og Viken (SFOV) og Statsforvaltaren i Agder (SFAG) førar tilsyn med at dei registrerte trus- og livssynssamfunna oppfyller sine plikter etter lova, jf. lova § 8. Tilsynet er i all hovudsak eit dokumenttilsyn basert på dei årlege rapportane og rekneskapane samfunna har plikt til å sende inn.
I årsrapporten skal samfunna gje ei kort omtale av aktivitetane, arbeidet og tilboda trus- eller livssynssamfunnet driv. Dei skal gjera greie for særskilde tilbod for barn og unge, mellom anna om undervisning eller andre trusopplæringstilbod og andre aktivitetar. Omfanget av undervisningstilbod, innhaldet i undervisninga og kva form undervisninga har, skal beskrivast kort. Samfunna skal også rapportera om bruken av tilskotet, og korleis dei rekneskapsførte utgiftene i samfunnet er knytt til den religiøse eller livssynsmessige verksemda i samfunnet.
Samfunn skal i årsrapporten også gjera greie for den faktiske tilstanden når det gjeld kjønnslikestilling, inkl. kjønnsfordelinga i styrande organ, og tiltak trus- eller livssynssamfunnet har sett i verk og planlegg sett i verk for å fremja kjønnslikestilling internt. Den skal opplyse om avgrensingar trus- eller livssynssamfunnet har eller praktiserer når det gjeld tilgang til eigne aktivitetar, styrande organ, verv eller stillingar som har samanheng med eitt eller fleire av diskrimineringsgrunnlaga i likestillings- og diskrimineringslova § 6 første ledd, samt eventuelle segregerte aktivitetar eller tilbod i samfunnet.
Rekneskapen skal gi ei spesifisert oversikt over inntektene og utgiftene til trus- eller livssynssamfunnet, og visa kva tilskotet er nytta til, men det krevst ikkje ein fullstendig årsrekneskap etter rekneskapslova.
I note til rekneskapen skal trus- og livssynssamfunna opplysa om kva utland det er motteke bidrag frå når summen av alle slike bidrag frå fysiske og juridiske personar i landet er 50 000 norske kroner eller meir i rekneskapsåret, jf. trussamfunnsforskrifta § 13 tredje ledd. Det skal vidare opplysast om summen av bidraga frå kvart land. Ved bidrag frå land der staten ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom, kan statsforvaltaren i tillegg krevja at trus- eller livssynssamfunnet opplyser kven bidragsytarane er, og storleiken på deira høvesvise bidrag, for å kunna avklara om det er motteke bidrag ein stat som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom. Både pengestøtte og verdien av varer, tenester og andre tilsvarande ytingar som er mottekne vederlagsfritt eller til underpris, utgjer bidrag det skal opplysast om.
Alle registrerte trus- og livssynssamfunn må dessutan svara ja eller nei på eit konkret spørsmål i årsrapportskjemaet om det i løpet av året har motteke bidrag frå utlandet som er omfatta av den ovannemnde opplysningsplikta.
Årsrapportskjemaet er elles utforma slik at dei etterspurde opplysningane skal dekke dei gjeldande rapporteringskrava, blant annet om bruk av statstilskotet. Statsforvaltarane gjennomgår rapportane og rekneskapane og ser til at innhaldet er i samsvar med reglane i trussamfunnslova og -forskrifta, for eksempel at rekneskapen viser kva statstilskotet er brukt til gått til.
Blir statsforvaltar gjennom årsrapportar, rekneskap, media eller på anna vis kjend med opplysningar som kan gi grunnlag for å nekta tilskot etter trussamfunnslova § 6 første til tredje ledd, skal statsforvaltaren vurdera behovet for å gjera nærare undersøkingar, jf. trussamfunnsforskrifta § 10 første ledd. Statsforvaltaren skal vurdera om opplysningane gir grunn til å melda forholdet til politiet, barnevernet eller andre relevante styresmakter.
Statsforvaltaren kan be om å få utlevert dokumentasjon frå trus- eller livssynssamfunnet, mellom anna læredokument, liturgiske tekstar, interne praksisar, årsmøteprotokollar, rutinar og regelverk m.m., som kan ha noko å seia for statsforvaltar si vurdering. Statsforvaltaren kan også gjera stadlege undersøkingar, invitera til møte, be om skriftleg forklaring, eller be om særskild rapportering frå trus- eller livssynssamfunnet, jf. forskrifta § 10 andre og tredje ledd.
Opplyser eit samfunn at det har motteke bidrag frå utlandet på 50 000 kroner eller meir, skal statsforvaltar undersøke om det kan dreie seg om bidrag frå ein stat som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom. Trussamfunnslova § 6 andre ledd, som seier at statstilskot kan nektast viss trus-eller livssynssamfunnet mottek bidrag frå statar som ikkje respekterer trus- og livssynsfridommen, tok først til å gjelde 1. januar 2022, og per i dag er det ikkje fatta vedtak om nekting av statstilskot på dette grunnlaget.
Det er gjort fleire vedtak om nekting, avkorting og tilbakebetaling av statstilskot etter andre føresegner i trussamfunnslova § 6. For eksempel skriv Statsforvaltaren i Agder mellom anna følgjande i sin årsrapport for 2021:
"Etter § 6 tredje ledd er det gjort 12 vedtak om nekting eller avkortning av tilskudd. I hovedsak skyldes nektingene at samfunnene ikke har rapportert tilstrekkelig, enten i årsrapport eller årsregnskap. Samfunnene har da fått brev om innhenting av opplysninger. Flere av samfunnene har ikke svart på brevene. Vi har forsøkt å kontakte dem både på telefon og epost, flere ganger uten hell. Senere har vi gjort vedtak. Vurderinger etter § 6 tredje ledd er gjort fortløpende for alle samfunn ved rapportering, eller der vi har blitt gjort kjent med opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd. I de fleste tilfeller har vi kontaktet samfunnene, og bedt om ytterligere opplysninger. Noen samfunn har iverksatt tiltak for å forhindre senere regelverksbrudd."
Statsforvaltarane har ført det dokumentbaserte tilsynet eg har gjort greie for ovanfor, med alle dei registrerte trus- og livssynssamfunna som mottek statstilskot etter trussamfunnslova. Foreløpig er det ikkje gjennomført stadlege undersøkingar.
Eg vil avslutningsvis nemne at Barne- og familiedepartementet nyleg har gjeve KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning i oppdrag å gjennomgå eit utval årsrapportar og rekneskap for 2022 for å få meir kunnskap om verksemda i trus- og livssynssamfunna.
Departementet ønsker å få undersøkt om regelverket gir eit godt grunnlag for å henta ut informasjon om verksemda i samfunna. Kva kjem fram i årsrapportane og rekneskapane når det gjeld aktivitetane i samfunna, organisering og dei økonomiske forholda, og kva kjem ikkje fram som det kunne ha vore formålstenleg å vita noko meir om? KIFO skal levere sin rapport til departementet våren 2024.