Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:778 (2023-2024)
Innlevert: 20.12.2023
Sendt: 21.12.2023
Besvart: 08.01.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva er statsråden sin vurdering av at politiet ikke prioriterer lønnstyverisaker?

Begrunnelse

I 2022 fikk Norge en lov mot lønnstyveri. NRK har, i en artikkel publisert 18. desember, undersøkt status for alle politisaker om lønnstyveri siden loven trådte i kraft og frem til 9. oktober i år. Av totalt 148 saker er 87 av dem ferdig vurdert og har fått en såkalt oppklaringskode. Gjennomgangen NRK har gjort viser at kun én person er dømt for lønnstyveri, én person er tiltalt for lønnstyveri fra totalt 15 ansatte, åtte politisaker er samlet i denne tiltalen. Resten av sakene politiet har gjort seg ferdig med, hele 90 prosent, er henlagt. En av sakene NRK presenterer dreier seg om en arbeidsgiver som ble dømt i retten for underbetaling, politiet ble tipsa om saken, men henla uten å etterforske den.
Fagforbundet jobbet for at lønnstyveri skulle bli forbudt. Fagforbundets leder, Mette Nord, sier til NRK at det er skremmende hvor mange saker som er henlagt:

«Når politiet bare så vidt har tittet på sakene og så lagt dem vekk, har de ikke fått den prioritet de fortjener».

Politiet selv sier at lønnstyverisaker har blitt henlagt på grunn av manglende kapasitet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Lønnstyveri er kriminalisert i straffelovens §§ 395 og 396, og bestemmelsene har vært i kraft i omtrent to år. Lønnstyveri er et kjent problem innenfor a-krim, gjerne i sammenheng med mistanke om sosial dumping, andre brudd på arbeidsmiljøloven, og utnyttelse av sårbare arbeidstakere.
En effektiv bekjempelse av a-krim, herunder lønnstyveri, er en viktig prioritet for regjeringen. Bestemmelsene om lønnstyveri har etter mitt skjønn ikke virket lenge nok til at det er hensiktsmessig med en evaluering nå, men i høst tok jeg initiativ til en informasjonsinnhenting fra etatene ved at Riksadvokatembetet ble anmodet om å gi en vurdering av hvorfor bestemmelsene om lønnstyveri synes å være lite brukt. Basert på innspillene vil jeg fremheve følgende:
For det første er tilbakemeldingen at innføringen av lønnstyveri-bestemmelsene i seg selv kan ha hatt en forebyggende effekt, ved at kriminaliseringen har påvirket aktørenes vilje til å gjennomføre lønnstyveri. Kommunikasjon fra politiet om bestemmelsene, samt straffesaker og kontrollsaker om lønnstyveri, antas også å ha virket forebyggende. Det er med andre ord grunn til å tro at endringene i straffeloven har en effekt utover det som kan måles i antallet dommer.
Når det gjelder oppfølgingen av anmeldelser til politiet, så er det korrekt, som representanten viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, at det kun foreligger en dom for lønnstyveri, men jeg er kjent med at flere saker er på vei inn til rettsbehandling, herunder en større sak som kommer opp denne måneden, og som skal aktoreres av Oslo statsadvokatembete. Blant sakene som ikke er påtaleavgjort vil det altså trolig komme flere straffesaker.
Det skal likevel ikke legges skjul på at etatene opplever flere utfordringer i saker om lønnstyveri. Dette gjelder blant annet straffebestemmelsens krav forsett om uberettiget vinning, noe som utelukker saker der lønn holdes tilbake av hensyn til uenighet, krangel, arbeidskonflikter, etc. Videre er det utfordrende å oppfylle etterforskningens krav til dokumentasjon på arbeidsforhold og arbeidstid, noe som både kan gjøre det svært ressurskrevende å kartlegge det reelle antallet arbeidstimer, avtalt lønn, faktisk utbetalt lønn (eventuelt justert for lønnsdeling eller pay-back), mv. Mangler i dokumentasjon kan også gjøre det vanskelig å skille saker om lønnstyveri fra svart arbeid, og/eller dokumentere kontant utbetalt lønn.
I tillegg til de overnevnte utfordringene, og de ressursimplikasjonene de gir i etterforskningen, er det etatenes erfaring at lønnstyveri-saker taper i prioriteringen mot andre mer alvorlige straffesaker. Riksadvokaten fremhever i sitt mål- og prioriteringsrundskriv 2023 at a-krim skal prioriteres, herunder at «Politiet og påtalemyndigheten skal prioritere lovbrudd som er av alvorlig karakter, eller som ikke anses å kunne sanksjoneres tilstrekkelig gjennom forvaltningsporet.» Dette innebærer det i saker om lønnstyveri, slik som for andre sakstyper, må gjøres en prioritering som kan innebære at mindre alvorlige saker ikke blir prioritert.
Jeg vil i alle tilfeller fortsette å følge opp temaet med etatene, både som del av a-krimområdet generelt, og for å vurdere mulige tiltak mot lønnstyveri spesielt.