Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:830 (2023-2024)
Innlevert: 05.01.2024
Sendt: 05.01.2024
Besvart: 15.01.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Synes kunnskapsministeren det er riktig at kommunen anser hensynet til kommunalt selvstyre og såkalt likebehandling høyere enn at en 15 åring med spesielle behov skal få fullføre grunnskolen ved å få det 11 skoleåret som loven åpner opp for og som de faglige rådene sterkt anbefaler?

Begrunnelse

I Moss Avis kunne vi nylig lese om Leah på 15 år som har spesielle behov grunnet at hun er døv, har diagnosene ADHD og sykliske brekninger. Da Moss kommune ikke klarte å tilby henne det skoletilbudet hun hadde krav på fikk hun til slutt plass på tegnspråklige Vetland skole. Hun begynte da i en aldersblandet klasse for 6-7 åringer og foreldrene ønsker at hun derfor nå skal få et 11 skoleår noe loven åpner opp for. Dette i tråd med sterke faglige råd fra bla. OUS og PP-tjenesten. Kommunen avslår dette med begrunnelse i økonomi og likebehandling, men også i kommunens rett til selvstyre.
Dette fremstår for undertegnende som en absurd argumentasjon all den tid behovet for å gå på Vetland skole skyldes at Moss kommune ikke klarte å tilby et forsvarlig skoletilbud til henne selv og at det burde være åpenbart at man bør følge så klare faglige råd om hva som er til det beste for eleven. Likebehandling handler ikke om at alle skal få eksakt det samme tilbudet, men at man skal få tilbud tilpasset den enkeltes behov og muligheter. Hensynet til det enkelte barn må også være viktigere enn kommunens ønske om selvstyre.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er opptatt av at alle elever skal få et godt tilrettelagt og inkluderende pedagogisk tilbud. Det handler om at alle elever, uavhengig av forutsetninger, skal få en trygg og god opplæring. Vi har mange tiltak som skal bidra til dette. Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger. Elever som trenger særskilt tilrettelegging for at de skal få tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett til spesialundervisning. Elever som får spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet andre elever får. Plikten til å gi tilpasset opplæring og retten til spesialundervisning gjelder både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt, og til å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige. De har også har ansvaret for å gjøre gode faglige vurderinger og finne det tiltaket som er best egnet til å gi den enkelte elev et godt og forsvarlig tilbud. I særlig komplekse og sammensatte situasjoner har kommunen og fylkeskommunen anledning til å søke bistand fra Statped.
Elever som trenger det, og som ikke har fått utstedt vitnemål fra grunnskolen, kan søke kommunen om et ekstra år med grunnskoleopplæring. Dette er ikke en rettighet elevene har, og det er opp til kommunen å vurdere om de vil innvilge slik ekstra grunnskoleopplæring. Jeg kan ikke å gå inn i den konkrete saken eller den konkrete vurderingen fra kommunen, men jeg har tillitt til at kommunen vurderer slike søknader på en god måte.