Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:852 (2023-2024)
Innlevert: 07.01.2024
Sendt: 08.01.2024
Rette vedkommende: Energiministeren
Besvart: 12.01.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Mer kraft, mer nett, og mer ENERGIEFFEKTIVISERING gjentas det fra regjeringens statsråder hyppig. Samtidig så sender Norge og motparter mer enn 43 TWH fram og tilbake via kabler på havbunnen. Mellom Norge og England, Tyskland, Nederland, Danmark, Sverige og Finland.
Kan statsråden avklare hvor mange TWH overføringstap som finner sted fra den totale eksporten og importen, og hvor mange husstander som gjennomfører normale ENØK tiltak i Norge dette tilsvarer?

Begrunnelse

Tall fra Statnett viser at 2023 er rekordår for eksport av strøm fra Norge til Utlandet, med eksport tilsvarende 30,4 TWH som er suveren rekord i SSBs lange tidsserie som går helt tilbake til 1990. Bruttoeksporten av strøm fra Norge til Utlandet tilsvarer nesten hele strømforbruket til norske husholdninger som i 2022 som var på 35,4 TWH.
Siden Norge importerte relativt mye dyr strøm fra Utlandet ble det ikke rekord i nettostrømeksport som endte på 17,2 TWH, som er lavere enn i rekordåret 2020 da den var på 20,5 TWH.
Nettoeksporten av strøm fra Norge til utlandet i 2023 tilsvarte likevel hele strømforbruket til norske husholdninger i Agder, Rogaland, Vestland, Møre, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark i 2022.
All kraft som sendes, gir tap. Jo lengre distanse, jo høyere tap, såfremt andre premisser som spenningsnivå, temperatur, etc. er lik.
43 TWH som går fram og tilbake, generer store tap. Det er interessant å vite hvor store tap, og hvor mange Norske husstander som må gjennomføre energieffektiviseringsstiltak for å komme opp i samme størrelsesnivå.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Elektriske tap er en uunngåelig fysisk egenskap ved transport av elektrisk energi. Størrelsen på energitapet avhenger av mengde energi som overføres relativt til ledningens kapasitet. Tapene øker når overføringslengde eller mengde overført energi øker, mens de synker med høyere spenningsnivå.
Muligheten til å kunne importere kraft er viktig på kalde vinterdager og i perioder med lite vann i magasinene. I 2023 var den samlede utvekslingen av kraft mellom Norge og våre naboland i underkant av 44 TWh. Totalt overføringstap på disse forbindelsene i 2023 var i overkant av 1 TWh, eller 2,4 prosent.
Hvor stort potensial det er for ulike ENØK-tiltak i norske husholdninger vil variere ut fra en rekke forhold. Jeg deler imidlertid representantens engasjement for mer effektiv bruk av energien vår. Derfor har regjeringen styrket arbeidet med energieffektivisering. I oktober 2023 la regjeringen frem en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndigheter og andre skal jobbe med energieffektivisering i tiden som kommer. Med tiltakene i handlingsplanen og satsingen i 2024-budsjettet vil regjeringen bidra til å utløse mer av potensialet for energieffektivisering. Bevilgningen til Husbankens tilskuddsordning til energitiltak i kommunale bygg økes til 300 mill. kroner i 2024, og Enova styrkes med 880 mill. kroner til energieffektivisering og utbygging av solenergi. Arbeidet er viktig for å redusere forbruk og ta ned forbrukstopper. Dette gir rom for nødvendig elektrifisering. Energieffektivisering bidrar til å dempe veksten i kraftforbruket og reduserer behovet for utbygging av ny produksjon og nett.
I fremtiden vil vi være avhengige av både energieffektivisering og muligheten for import.