Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:894 (2023-2024)
Innlevert: 11.01.2024
Sendt: 11.01.2024
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 19.01.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden ta initiativ til å få ned saksbehandlingstiden hos NOKUT slik at flyktninger fra Ukraina og andre flyktninger/innvandrere fra land utenfor EØS-området med behov for å få godkjent sin utdanning raskere kan få vurdert sin kompetanse og tatt i bruk sin kompetanse i arbeidslivet?

Begrunnelse

Mange kommuner har de siste to årene gjort en stor innsats for å bosette og integrere flyktninger. Etter at Putin startet sin angrepskrig, har et stort antall av de bosatte flyktningene kommet fra Ukraina. En av prediksjonene vi hadde for integreringsarbeidet var at dette skulle går raskt, blant annet fordi mange av flyktningene hadde medbrakt kompetanse og formelle kvalifikasjoner.
Det å få vurdert sin kompetanse er viktig for å kunne utøve yrket sitt i Norge. Det er nå flere kommuner som forsøker å hjelpe flyktninger med sykepleierutdanning å få godkjent sin utdanning. Flere ukrainske flyktninger har helsefaglig kompetanse som de ønsker å ta i bruk i Norge. Mange kommuner opplever og vil i tiden fremover oppleve mangel på helsepersonell. For å kunne jobber som sykepleier er man avhengig av autorisasjon . Ordningen med autorisasjon skal bidra til at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner. Det gir sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og tillit til tjenesten. For at vi skal kunne få omsatt den kompetansen flyktningene har med seg og identifisere eventuelt restopplæringsbehov vurderer NOKUT utdanningen den enkelte kan dokumentere. Oppdal kommune forteller at de får tilbakemelding om 9 måneders lang saksbehandlingstid på søknader om slik godkjenning. Når kommunene opplever mangel på kvalifisert helsepersonell på den ene siden, flyktningene selv ivrer etter å etablere seg i arbeidslivet og kommunene utfordres på raskt hjelpe folk ut i arbeid og utdanning på den andre siden. Så er etter spørsmålsstillers syn 9 måneders saksbehandlingstid urimelig lenge.

Sandra Borch (Sp)

Svar

Sandra Borch: Takk for spørsmål om en viktig sak. Spørsmålet er stilet til kunnskapsministeren, men besvares av meg som ansvarlig statsråd for godkjenning av utenlandsk utdanning. Helse- og omsorgsministeren er ansvarlig statsråd for autorisasjonsordningen for helsepersonell. Jeg har derfor innhentet innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet i min besvarelse.
Regjeringen er svært opptatt av alle spørsmål som gjelder integreringen av ukrainske flyktninger og flyktninger og innvandrere fra andre land. Godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet er helt sentralt i så måte.
Innledningsvis vil jeg presisere at det går et hovedskille mellom godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner: Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet gjelder godkjenning for yrker der det i norsk lov eller forskrift er satt krav til yrkesutøvelsen (kalt yrkesgodkjenning eller autorisasjon), mens godkjenning av utenlandsk utdanning gjelder godkjenning med henblikk på opptak til utdanning og videre utdanning i Norge. I tillegg omfatter den godkjenning av fullførte utdanninger for å gjøre det lettere å få jobb der det ikke er fastsatt krav til yrkesutøvelsen i lov eller forskrift. De fleste godkjenningsordningene Kunnskapsdepartementet har ansvar for, gjelder godkjenning av utdanning.
Ansvaret for de fleste godkjenningsordningene under Kunnskapsdepartementet – generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, godkjenning av fagskoleutdanning, av fag- og yrkesopplæring og av yrkeskvalifikasjoner for lærere i skolen og styrer og pedagogisk leder i barnehage – ble overført fra NOKUT til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) med virkning fra 1. januar 2023.
Utover fjoråret kom det en klar økning i antallet søknader innenfor disse godkjennings-ordningene, i stor grad på grunn av flyktningestrømmen fra Ukraina. Kunnskapsdepartementet er regelmessig i kontakt med HK-dir om søknadssituasjonen.
Jeg antar at det høye søknadstrykket vil vare inn i 2024, da tidligere erfaring, senest fra flyktningestrømmen på grunn av krigen i Syria, viser at det tar en viss tid fra flyktninger kommer til landet til de søker om godkjenning av utdanning og/eller yrkeskvalifikasjoner. På den bakgrunn, og for å gjøre det mulig å få ned saksbehandlingstiden, fremmet regjeringen i budsjettet for 2024 forslag om 2 mill. kroner til HK-dir for en ettårig økning til arbeidet med å godkjenne utenlandsk utdanning. Jeg er glad for at dette har fått tilslutning fra Stortinget.
I tildelingsbrevet for 2024 har departementet også understreket at

«HK-dir må prioritere gjennomføringen av lovpålagte oppgaver, innenfor forsvarlig saksbehandlingstid. Lovpålagte oppgaver er blant annet […] godkjenning av utenlandsk utdanning».

Regjeringen har også tatt initiativ til at flyktninger skal få bedre og lettere tilgjengelig informasjon om godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner. Jeg vil her spesielt trekke frem nettsiden Ny i Norge, som ble lansert rett før sommeren. Den er utarbeidet av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), med bidrag fra HK-dir når det gjelder godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner. I første omgang er den beregnet for flyktninger fra Ukraina, med informasjon på norsk, engelsk, russisk og ukrainsk, men den skal etter planen utvides til andre målgrupper.
I begrunnelsen for sitt spørsmål viser representanten Guri Melby til at mange ukrainske flyktninger har helsefaglig kompetanse, og spesielt til behovet for raskere godkjenning for sykepleiere fra Ukraina. Dette gjelder godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, da det for de aller fleste helseyrker, inkludert sykepleie, er satt krav i lov for å kunne utøve yrket. For disse er det Helsedirektoratet som gir autorisasjon.
Hovedformålet med autorisasjonsordningen for helsepersonell er å bidra til pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, og til at befolkningen kan ha tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenestene som de jobber i. For pasientsikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene er det viktig at det gjøres en grundig vurdering av om helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS har en utdanning som er jevngod med den tilsvarende norske utdanningen, eller eventuelt kan godtgjøre nødvendig kyndighet gjennom sin utdanning og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring. I tillegg stilles det enkelte tilleggskrav for å sikre at helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS har nødvendige kvalifikasjoner og kunnskaper for å kunne jobbe i de norske helse- og omsorgstjenestene. Ettersom Helsedirektoratet må gjøre en konkret vurdering av hver enkelt søknad, er det en viss saksbehandlingstid for disse søknadene. Det er et viktig prinsipp for helsemyndighetene at helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS likebehandles, og det er derfor ikke ønskelig at enkeltgrupper prioriteres foran andre grupper, som også vil ha behov for å få sin autorisasjonssøknad behandlet.
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vurdert hvordan prosessene som ligger til grunn for godkjenning av helsepersonell med utdanning fra land utenfor EU/EØS, kan forbedres. HOD vurderer nå hvordan forslagene bør følges opp.
Avslutningsvis vil jeg forsikre at både helse- og omsorgsministeren og jeg er opptatt av at flyktninger fra Ukraina så raskt som mulig skal kunne få dokumentert sin kompetanse og ta den i bruk i arbeidslivet. Jeg kan i tillegg forsikre at jeg også i tiden fremover vil følge tett opp utviklingen i saksbehandlingstiden for søknader om godkjenning av utenlandsk utdanning ved HK-dir.