Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er det riktig forstått at regjeringen ikke har foretatt en vurdering av de økonomiske konsekvensene endringene i anskaffelsesreglene medfører generelt?

Begrunnelse

Viser til mine spørsmål 15:639 (2023-24) og 15:798 (2023-2024) knyttet til de nye anskaffelsesreglene som trådte i kraft 1. januar 2024. Statsråden viser i sine svar til at de ikke har foretatt en beregning for hvor store merkostnadene er i det konkrete prosjektet. Men i forkant av at regjeringen gjorde forskriftsendringene må regjeringen ha foretatt en økonomisk vurdering av konsekvensene forskriftsendringen vil medføre for skattebetalerne. Hvis ikke er dette dypt urovekkende.

Svar

Jan Christian Vestre: Det offentlige kjøper varer og tjenester for over 740 milliarder kroner årlig. Dette utgjør rundt 13 prosent av BNP. Offentlig sektor utgjør dermed et stort og viktig marked for næringslivet. Strengere klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser kan ha stor påvirkning på tilgjengeligheten av grønne løsninger i markedet, og bidra til at Norge når klima- og miljømålene.
De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket var en sentral del i arbeidet med det nye regelverket. Vurderingene er redegjort for i notatet som ble sendt på offentlig høring 8. desember 2022.
Forskriftsendringene kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for oppdragsgivere ved at det kan påløpe ekstra kostnader med både å stille og følge opp klima- og miljøkravene. Leverandørene kan også få økte kostnader med å oppfylle klima- og miljøkravene i tilbudene sine. Det er imidlertid ikke mulig å tallfeste hvilke økonomiske konsekvenser endringene i anskaffelsesreglene vil ha for oppdragsgivere og leverandører. Dette skyldes at oppdragsgiverne i regelverket har fleksibilitet til selv å vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som bør tas i den enkelte anskaffelsen. Kostnadene vil derfor variere avhengig av hvilke typer krav som stilles, ambisjonsnivået i kravene, hvilke markeder det dreier seg om, mv.
Selv om endringen i anskaffelsesreglene i noen tilfeller vil gi økte kostnader for oppdragsgivere og leverandører, vil endringen også gi gevinster for klimaet og miljøet, og dermed for samfunnet som helhet. Det er også her krevende å tallfeste hvilke klima- og miljøgevinster endringene i anskaffelsesreglene vil medføre. Dette avhenger blant annet av oppdragsgivernes skjønn, ambisjonsnivå og kompetanse til å stille gode klima- og miljøkrav som gir en reell klima- og miljøgevinst. Gitt omfanget av offentlige anskaffelser i Norge, kan endringene gi vesentlige gevinster for klimaet og miljøet på sikt.
Det er viktig å understreke at klima- og miljøvennlige alternativer til en vare eller tjeneste ikke alltid vil være dyrere for oppdragsgiver, de kan også være billigere. Dette gjelder særlig dersom oppdragsgiver ikke kun ser på innkjøpsprisen, men også på kostnader gjennom hele produktets eller tjenestens levetid. De nye reglene åpner også for at det gjøres unntak fra kravet om å legge vekt på klima- og miljøhensyn i anskaffelser som har en ubetydelig klima- og miljøbelastning. Unntaket skal sikre at oppdragsgivere ikke må stille klima- og miljøkrav i anskaffelser hvor dette ikke vil gi noen nevneverdig gevinst.
Jeg vet at mangel på tid og kompetanse kan være en utfordring for offentlige oppdragsgivere, og god veiledning er derfor viktig. God veiledning kan bidra til at oppdragsgivere stiller effektive klima- og miljøkrav som gir en reell klima- og miljøgevinst, og som er til gode for samfunnet som helhet. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har derfor utarbeidet og publisert en veileder til den nye klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesregelverket. I tillegg er bevilgningen til DFØ økt med ti millioner kroner i statsbudsjettet for 2024, for å styrke arbeidet med grønne offentlige anskaffelser.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar