Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Har statsråden feilinformert Stortinget da han i svar til undertegnende skrev: «De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket var en sentral del i arbeidet med det nye regelverket. Vurderingene er redegjort for i notatet som ble sendt på offentlig høring 8. desember 2022.»?

Begrunnelse

I statsrådens svar til undertegnende på dokument nr. 15:900 (2023-2024) hevder statsråden at de økonomiske konsekvensene av endringene i anskaffelsesregelverket var en sentral del i arbeidet med det nye regelverket og at vurderingene ble redegjort for i notatet som ble sendt på offentlig høring 8. desember 2022. Slik undertegnende ser det så var det et annet forslag som ble sendt på høring enn det regjeringen endte med å gå for. Det blir således feil å hevde at dette har vært vurdert og sendt på høring. Det endelige forslaget er en blanding av forslagene og selve forskriftsteksten er således også uten forarbeider.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg vil starte med å avkrefte at jeg feilinformerte Stortinget i mitt svar 22. januar 2024 til stortingsrepresentanten Erlend Wiborg på dokument nr. 15:900 (2023–2024).
De økonomiske og administrative konsekvensene av de nye klima- og miljøbestemmelsene i anskaffelsesregelverket var en sentral del i arbeidet med de nye reglene. Nærings- og fiskeridepartementet sendte forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på offentlig høring 8. desember 2022. I høringsnotatet er det gjort vurderinger av økonomiske konsekvenser av skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser generelt, og konkret for de tre forslagene som ble sendt på høring. Økonomiske konsekvenser av enkelte elementer i de ulike forslagene ble trukket frem i høringsnotatet. Samtidig ble det understreket at ettersom alle de tre forslagene overlater mye skjønn til oppdragsgiver når det gleder utformingen av klima- og miljøkrav, var det ikke mulig å beregne kostnadene nærmere, ettersom kostnadene avhenger av hvordan oppdragsgiver benytter sitt skjønn. Vurderingene av økonomiske konsekvenser som er skissert i høringsnotatet, gjør seg derfor, etter min vurdering, gjeldende også for de vedtatte forskriftsendringene.
Formålet med en offentlig høring er å få innspill til hvordan regelverk, for eksempel en forskrift, bør utformes. Det er alminnelig fremgangsmåte at departementet ser hen til innspillene i høringsrunden og justerer sitt opprinnelige forslag. I denne høringen ba departementet særlig om innspill knyttet til økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene som ble sendt på høring. I tråd med vanlig praksis ble forskriften om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser justert etter høringen. Innspill til høringsnotatets vurderinger av de administrative og økonomiske konsekvensene var et viktig element i departementets vurderinger ved utformingen av forskriften.
Det er riktig som påpekt i spørsmålet fra representanten Wiborg at forskriften ikke har forarbeider bortsett fra høringsnotatet. Dette gjelder forskrifter generelt og er ikke spesielt for denne forskriften. I dag er størstedelen av anskaffelsesregelverket fastsatt ved forskrift, og regelverket har dermed i liten grad forarbeider. Dette er én av grunnene til at regjeringen har oppnevnt et lovutvalg som skal revidere anskaffelsesregelverket. Anskaffelsesutvalget har blant annet fått i oppgave å utarbeide veiledende forarbeider til et nytt anskaffelsesregelverk. Utvalgets første delutredning ble overlevert til departementet 10. november 2023, og neste utredning er ventet i mai 2024.
Regjeringen har et mål om å redusere Norges klimagassutslipp med over 50 prosent innen 2030. Klima- og miljøkravene i offentlige anskaffelser er en viktig del av arbeidet med å nå klimamålene. Det er min forståelse at det er en bred oppslutning blant oppdragsgivere og leverandører om å finne gode og grønne løsninger for fremtiden.