Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1089 (2023-2024)
Innlevert: 31.01.2024
Sendt: 01.02.2024
Besvart: 07.02.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Vil statsråden avvise vegvesenets forslag til forskriftsendring og sikre at kommunene fortsatt har anledning til å markere mangfold og inkludering gjennom fotgjengeroverganger med regnbuefarget underlag?

Begrunnelse

Etter terrorangrepet på Oslo Pride 25. juni 2022 kjente mange, og særlig skeive, på frykt. Angrepet skjedde en sommernatt da mange var ute på byen og feiret kjærlighet og mangfold. I etterkant har mange, og særlig skeive, kjent på frykt. Frykt for at det å bevege seg ute som synlig skeiv innebærer risiko, kanskje for ens eget liv.
Dette er helt uakseptabelt i et fritt samfunn, og det oppstod et stort behov for å markere avstand fra angrepet og for å ta byen tilbake. Oslo og Norge skal være trygt for alle, slik at alle kan være og uttrykke den de er. Angrepet økte bevisstheten om at skeive kan være et mål for mennesker og grupper med ekstremt tankegods. Det gav også et stort behov for å uttrykke solidaritet med det skeive miljøet.
I den forbindelse ønsket flere kommuner å markere mangfold, inkludering og solidaritet med skeive med «regnbuegangfelt». Det første kom i stand i Rosenkrantz gate i Oslo, like ved der angrepet fant sted. Det er ikke selve stripene i gangfeltet som er malt i regnbuefarger, men underlaget. Regnbuegangfelt kom også i stand i bl.a. Bergen, Strømmen og Harstad, etter påtrykk fra lokalpolitikere. Disse har sterk symbolverdi.
Nå har Statens vegvesen sendt endringer i skiltforskriften på høring. De ønsker i praksis å forby regnbuegangfelt ved å si at gangfelt kun kan ha ensfarget underlag. Jeg forstår at vegvesenet kun kan ha én tanke i hodet samtidig, og det er trafikkhensyn. Men jeg håper statsråden også forstår verdien av å ha synlige markeringer for kjærlighet og mangfold og mot hat i de ulike bybildene. Regnbuegangfelt har så lang ikke vist seg å skape trafikkproblemer. I stedet har de blitt viktige måter å vise folk at de hører til og er ønsket i kommunen sin. Regnbuegangfeltet i Oslo var en måte å ta byen tilbake på. Det bør ikke Vegvesenet få endre.
Forskriftsendringer kommer ikke til Stortinget, så dette blir ingen debatt. Men denne forskriften bør heller ikke komme lenger enn til høringsstadiet.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Innledningsvis vil jeg presisere at kommunene aldri har hatt anledning til selv å utforme og bruke alternative vegoppmerkinger.
Jeg er selvfølgelig enig i at det er viktig å markere mangfold, inkludering og solidaritet med skeive, særlig etter det forferdelige terrorangrepet på Oslo Pride 25. juni 2022. Det finnes likevel mange måter å uttrykke slik støtte på i det offentlige rom, noe markeringene rundt om i landet har vist.
Vi må unngå at markeringene i seg selv utilsiktet bidrar til økt utrygghet og risiko. Mangefarget oppmerking av gangfelt kan gi usikkerhet både for bilister, gående og syklende om dette faktisk er et gangfelt, og slik skape farlige situasjoner og ulykker og ikke minst gi uavklarte juridiske ansvarsforhold ved uhell/ulykker.
Formålet med offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking er bare å regulere trafikken av hensyn til trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø, og det enkelte skilt, signal og oppmerking er særlig utformet for å fylle bare denne funksjonen. For å sikre at trafikantene – både de bosatt i Norge og besøkende fra utlandet - har lik oppfatning om hva trafikkskilt, lyssignaler og vegoppmerking innebærer for deres rettigheter og plikter, er det da avgjørende at utformingen og bruken gjennomgående er konsekvent, ensartet og forutsigbar.
Dette sikres blant annet av at de skal være utformet i samsvar med internasjonale konvensjoner og nasjonale skiltregler. Skiltforskriften fastsetter generelt at

«offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt, oppmerkinger og signaler som fremgår av forskriften, med utforming, farge og betydning som fastsatt».

Kravene til utforming er fastsatt i skiltforskriften for det enkelte skilt, signal og oppmerking, og synliggjort ved bindende illustrasjoner. Det er ikke adgang til å fravike disse, og viktigheten av å overholde dette er synliggjort i vegtrafikkloven § 5 femte ledd som har et eksplisitt forbud mot å endre offentlige trafikklyssignal, skilt og oppmerking. Endret utforming vil innebære at eksempelvis oppmerkingen ikke lenger er å anse som «offentlig», med de konsekvensene dette har for trafikantenes forståelse, og deres juridiske rettigheter og plikter.
Vegoppmerking må derfor praktiseres ensartet og konsekvent i hele landet, uavhengig av hvem som er veieier og skiltmyndighet. Dette gjelder all skilting og vegoppmerking, og er kanskje særlig viktig ved gangfeltoppmerking som også pålegger plikter og gir rettigheter uten at det er supplerende skilting, og som trafikanter i alle aldre skal forholde seg til.
Samferdselsdepartementets utgangspunkt har derfor vært at slike «regnbuegangfelt» ikke er i tråd med forskriftens krav, selv om det kun fargelegges mellom de hvite stripene, og dermed ulovlig.
Bakgrunnen for høringen som nå pågår er at enkelte kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ har malt med regnbuefarger mellom gangfeltstripene for å markere og vise støtte til mangfold/Pride. Dette har de ikke adgang til. Vi har derfor i samråd med Statens vegvesen sett det som hensiktsmessig å presisere og klargjøre det vi for øvrig anser som gjeldende rett etter skiltforskriften, at vegoppmerking skal etableres på ensfarget dekke.
Jeg viser ellers til at forslaget nå er på høring, med anledning for alle til å gi innspill til Statens vegvesen. Jeg oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å markere mangfold og inkludering på annet vis f.eks. ved bruk av flagg eller bannere etc. i det offentlige rom.