Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1215 (2023-2024)
Innlevert: 11.02.2024
Sendt: 12.02.2024
Besvart: 15.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan justisministeren redegjøre hva som er gjort for å forhindre at barn forsvinner i systemet etter familiegjenforening, og hvordan vil en ev. ny ordning sikre barn bedre?

Begrunnelse

I oktober 2022 spurte jeg justisministeren i Dokument nr. 15:268 (2022-2023) om hva hun konkret ville gjøre for å hindre at ikke barn som kommer gjennom familiegjenforening ikke forsvinner i systemet.
Ministeren svarte bl.a. følgende:

«Vi allerede satt i gang et arbeid med å undersøke aktuelle tiltak her, nærmere bestemt om det bør innføres en form for varslingsordning fra utlendingsmyndighetene til kommunene om disse sakene. Det er for tidlig å si noe nærmere om hvordan en slik ordning kan se ut.»

Nå er det gått nesten 1,5 år og jeg har ikke registrert at verken familieministeren eller justisministeren har kommet med forslag til hvordan en slik ordning kan se ut.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som nevnt i mitt svar av 7. november 2022 på spørsmål nr. 268 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hjemdal, satte regjeringen i gang en vurdering av om det bør innføres en form for varslingsordning fra utlendingsmyndighetene til kommunene om disse sakene. Det er flere forhold som må vurderes i den forbindelse, bl.a. hvem skal omfattes av en slik varslingsordning og hvilket ansvar for oppfølging mottakerne av varslene skal ha. Disse spørsmålene er avklart i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028), som ble fremlagt 20. desember 2023 (Prop. 36 S (2023–2024)). Som det fremgår av opptrappingsplanen, vil regjeringen vurdere å etablere en varslingsordning for alle familieinnvandrere, og ikke bare for barn. Tiltaket fremgår av punkt 4.3.5 Oppfølging av personer på familieinnvandring og lyder som følger:

«Det er ønskelig at sårbare familieinnvandrere fanges opp så tidlig som mulig etter ankomst til Norge. Regjeringen vil derfor vurdere en ordning hvor kommunene varsles av utlendingsmyndighetene om familieinnvandrere som skal bosette seg i kommunen, slik at kommunene har mulighet til å aktivt oppsøke nyankomne familieinnvandrere for å undersøke om det er risiko for omsorgssvikt eller mishandling i hjemmet, så eventuelle tiltak kan settes inn så raskt som mulig.»

I forbindelse med utredningen av hvordan en varslingsordning kan organiseres, vil departementet også se nærmere på om man kan bruke allerede etablerte kanaler til å oppnå det samme formålet. Den aktuelle kanalen i dette tilfellet vil være Folkeregisteret. Hvorvidt det er mulig eller hensiktsmessig å varsle kommunene gjennom Folkeregisterets systemer, er p.t. ikke avklart, men vil bli vurdert.
For øvrig viser jeg til det jeg har skrevet i det ovennevnte svarbrevet av 7. november 2022, hvor jeg bl.a. redegjør for at omfanget av barn som går «under radaren» etter ankomst i Norge, trolig er svært lite, og at det uansett ikke var tilfelle i de to tilsynssakene i Bergen i 2022. Jeg gjentar for ordens skyld også at utlendingsmyndighetene uansett i dag har en meldeplikt overfor barneverntjenesten iht. barnevernloven, bl.a. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne meldeplikten er også nedfelt i utlendingsforskriften.