Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1238 (2023-2024)
Innlevert: 14.02.2024
Sendt: 14.02.2024
Besvart: 22.02.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener ministeren det er behov for ytterligere begrense hvor mye en part kan kreve dekket av sine egne sakskostnader fra motparten i sivile saker gjennom f.eks. fastsatte satser eller et øvre tak?

Begrunnelse

Den siste tiden har DN satt fokus på svært høye timepriser hos advokatfirmaet Schjødt. I en dokumentar som ble publisert i DN forrige uke ble det avdekket at advokatfullmektiger uten bevilling og rundt tre års erfaring tar en timepris på 660 dollar, eller 7 000 kroner, fra mai 2023. Traineer midt i 20-årene tar 2 300 kroner timen. Høyest timepris tar Schjødts partnerne med 8 900 kroner. Dette er et prisnivå som har vekket stor oppsikt i advokatbransjen.
Undertegnede har tidligere løftet at det er nødvendig med tiltak for å dempe prisveksten og prosessrisikoen som skapes med høye kostnadskrav for tapende part.
Det har også blitt løftet i en artikkel om de økte sakskostnadene i Høyesterett i Lov og Rett av tidligere høyesterettsdommer Clement Endresen og utreder Gjermund Aasbrenn:

«Et naturlig korrektiv kan være å ta utgangspunkt i hvilken timepris et rimelig antall dyktige advokater innenfor saksfeltet ville vært villig til å ta på seg prosessoppdraget for.» (Lov og Rett nr. 6/2019).

Det ville vært fornuftig å vurdere hvordan andre land begrenser at den tapende part skal dekke den vinnende parts sakskostnader, og om det vil være fornuftig å knytte kravet til fastsatte satser som det offentlige salæret eller å sette et øvre tak.
I lys av DN saken bør det fremstå åpenbart at et slikt kostnadsnivå fordrer nye tiltak.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg er opptatt av at alle som har et behov for det, skal ha muligheten til å gå til domstolene for å få løst sine tvister.
Etter tvisteloven skal en part som har vunnet en sivil rettssak, få dekket nødvendige kostnader, som også må ha vært rimelige å pådra, fra motparten. Retten skal foreta en proporsjonalitetsvurdering av om kostnadene står i et rimelig forhold til sakens betydning. Dersom en part legger frem et krav om erstatning for sine sakskostnader som overstiger det som er rimelig, skal retten av eget tiltak redusere erstatningen. Tvisteloven gir også en part anledning til å be om at retten fastsetter godtgjøringen til egen prosessfullmektig, og etter en nylig lovendring som trådte i kraft 1. juli 2023, kan retten ha plikt til å gjøre parten oppmerksom på adgangen til å få fastsatt advokatens salær.
Kartlegginger viser at den økonomiske risikoen ved å benytte domstolene har blitt større de siste årene, på tross av siktemålet om det motsatte ved innføringen av tvisteloven. Årsakene til at tvistelovens intensjon om lavere kostnader foreløpig ikke synes å ha slått til i praksis, er mange og sammensatte. Dette må ses i et større bilde enn sammenhengen med salærsatser for forretningsadvokater i store kommersielle transaksjoner og tvister. Slik jeg ser det, finnes det ikke én enkel måte å løse utfordringen på. For denne regjeringen har det vært viktig å ta grep for å sikre befolkningen en reell tilgang til domstolene og redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene, og det arbeides med å utrede flere tiltak. Den 1. juli 2023 trådte det i kraft en lovendring slik at retten skal beslutte, og gjennomføre, rettsmekling i alle saker som egner seg for det, før videre domstolsbehandling. Dette legger til rette for at flere saker kan finne sin løsning på et så tidlig tidspunkt som mulig og før det påløper store sakskostnader. Regjeringen har også hevet inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp betydelig. Videre fremmet regjeringen i juni 2023 en proposisjon om endringer i rettshjelploven, som skal sikre at flere kommer inn under rettshjelpordningen. Endringene vil innebære at flere får tilgang til advokatbistand til den offentlige salærsatsen, som per 1. januar 2024 er kr 1215. Rettshjelpmottakeren skal betale en prosentvis egenandel av advokatutgiftene i saken. Prosentsatsen skal fastsettes ut fra vedkommendes betalingsevne. Disse lovendringene ble vedtatt i desember 2023. Departementet jobber med forskriftsendringer og utvikling av digitale løsninger som er nødvendige for å kunne sette lovendringene i kraft.
Tvisteloven inneholder allerede regler som begrenser sakskostnadsansvaret i saker som behandles etter småkravprosessen, til 20 prosent av sakens tvistesum og aldri mer enn kr 50 000. Som jeg tidligere har opplyst om, utreder departementet muligheten for å heve verdigrensen for saker som skal behandles etter reglene om småkravprosess, noe som vil gi reglene om sakskostnadsbegrensninger virkning i flere saker. Samtidig må det være bevissthet rundt at ordninger med øvre tak eller satser kan gi opphav til spørsmål som det det kan være krevende å regulere, som for eksempel konsekvensene av at vinnende part ikke fullt ut vil få dekket sine nødvendige og rimelige kostnader ved saken. Det er derfor etter mitt syn nødvendig også å se på spørsmålet i en bredere sammenheng, og ikke minst med en innfallsvinkel som er å forhindre at for store sakskostnader påløper i første omgang – for partene på begge sider. I etterkant av aktørmøtene om sakskostnader som departementet gjennomførte i samarbeid med Domstoladministrasjonen høsten 2022, har Domstoladministrasjonen nedsatt en arbeidsgruppe i samarbeid med Advokatforeningen og Dommerforeningen som skal se på forskjellige tiltak for å få ned sakskostnadsnivået i saker for domstolene, slik som blant annet normering av ulike sakstyper for å holde sakskostnadene nede. Dette vil være et viktig bidrag til det videre arbeidet.