Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Kari-Anne Jønnes (H): Vil Regjeringen trekke forslaget?

Begrunnelse

En gjennomgang av høringssvar fra nær 100 kommuner, i regi av Barnehage.no, viser bred motstand mot regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. På de to mest prinsipielle forslagene, likebehandling og foreldrenes valgfrihet, er det kun 1 av 10 kommuner som støtter regjeringen, og det er et svært høyt antall foreldre, inkl. samarbeidsutvalg, som i likhet med flertallet av kommunene sier klart nei til både § 15A og § 19.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Kunnskapsdepartementet sendte forslag til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren på høring 1. november 2023, og høringsfristen gikk ut 1. februar 2024. Siden høringen nylig ble avsluttet og det per nå ikke er fremmet noen forslag om endringer i barnehageloven for Stortinget er det uklart hvilke forslag representanten spør om skal trekkes.
Som representanten er kjent med er bakgrunnen for at Kunnskapsdepartementet sendte forslag til nye regler om styring og finansiering av barnehagesektoren på høring at dagens regelverk stammer fra tiden da barnehagesektoren var under utbygging og er i stor grad innrettet mot å oppnå prioriteringen om full barnehagedekning og vekst i sektoren. Ettersom barnehagesektoren er ferdig utbygd og vi framover kan måtte innrette sektoren for at det blir færre barn i barnehagealder, er det behov for nye rammer for å legge til rette for et fortsatt godt samarbeid om barnehagetilbudet til barna våre.
Det har kommet inn mange høringssvar og det er nyttig i det videre arbeidet at mange har brukt muligheten til å fortelle oss hva de mener er viktig for barnehagesektoren framover. Vi går nå gjennom alle høringsinnspillene. Jeg er opptatt av å sette meg grundig inn i synspunktene til de ulike aktørene i sektoren.
Jeg har merket meg at flere misforstår høringsinstanser hva enkelte av forslagene innebærer, og vil understreke at forslagene som ble sendt på høring ikke innebærer noen endring i foreldres rett til å velge barnehage for sitt barn og at kommunen fremdeles skal likebehandle private og kommunale barnehager, den likebehandlingen gjelder også når det er behov for å redusere antallet barnehageplasser i kommunen. Jeg vil understreke at det er viktig at den videre debatten om styring og finansiering baseres på riktig informasjon slik at den ikke bidrar til ytterligere unødvendig bekymring om dette for foreldre og ansatte i private barnehager.
Regjeringens overordnede mål er at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet i både private og kommunale barnehager. Med dagens regelverk får private barnehager et driftstilskudd som gjenspeiler gjennomsnittskostnaden ved å drive en kommunal barnehageplass. Det vil si at de private barnehagene får det samme i tilskudd per barn, uavhengig av barnehagens størrelse, beliggenhet eller om barnehagen har barnegrupper med ekstra behov. Dagens system legger ikke til rette for mangfold eller likeverdige tilbud til barna.
Regjeringen mener det er behov for et regelverk som gjør det mulig å differensiere tilskuddene til barnehager med ulike behov. I høringen er det derfor foreslått å lovfeste at formålet med driftstilskudd og foreldrebetaling er at barna skal gis likeverdige barnehagetilbud av høy kvalitet. Kommunene skal likebehandle kommunale og private barnehager ved finansieringen av barnehagene i tråd med likebehandlingsregelen i barnehageloven § 11. Likebehandling i tråd med denne regelen betyr at like tilfeller skal behandles likt, mens ulike tilfeller kan behandles ulikt.
I høringen er det foreslått å videreføre dagens regler om at foreldrene skal kunne søke om plass i de barnehagene de ønsker, og at kommunene fortsatt skal legge stor vekt på foreldrenes ønsker og behov ved opptaket.
En utfordring framover er at det vil bli færre barn i barnehagealder og det kan være behov for å redusere antall barnehageplasser i en kommune på en forutsigbar måte, for å ivareta at kommunen kan ha et barnehagetilbud tilpasset hvor barnefamilier bor og som samtidig legger til rette for godt tilbud for barna og gode, forutsigbare vilkår for ansatte. I høringsforslaget foreslås det å gi kommunene mulighet til å redusere antall barnehageplasser ved overkapasitet. For private barnehager kan dette kun gjøres hvert tiende år og med to års forhåndsvarsel. Forslaget innebærer at kommunene skal behandle private og kommunale barnehager likt. Hovedregelen skal være at en reduksjon skal fordeles jevnt mellom private og kommunale barnehager. Kommunen skal ta hensyn til at det
kan være større etterspørsel etter plasser i noen områder eller noen typer barnehager, enn andre. Det er foreslått å lovfeste hva kommunen skal legge vekt på når den fatter vedtak om reduksjon av plasser, og kommunen vil derfor ikke stå fritt til å velge hva den legger vekt på i vurderingen. Den foreslåtte regelen skal bare gjelde for framtidige opptak.
På den måten skal kommunene kunne redusere plasser der det er færre barn, og ikke måtte redusere kapasiteten der den trengs fordi private barnehager har et eget vern mot reduksjon av plasser. Jeg gjør oppmerksom på at kommunen fortsatt vil kunne redusere kapasiteten årlig i de kommunale barnehagene.
For regjeringen er barn og ansatte i både private og kommunale barnehager like viktige. Derfor ønsker vi et regelverk som setter barna i sentrum, samtidig som det tar hensyn til kommunenes behov for styring og de private barnehagenes behov for trygghet og forutsigbarhet. Høringsinnspillene fra kommuner, private barnehager, foreldre og andre vil derfor være viktige i det videre arbeidet med å utarbeide lovforslag som jeg vil fremme for Stortinget. Det samme vil høringsinnspill fra sentrale aktører i sektoren, som KS, Fagforbundet og Utdanningsforbundet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar