Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1522 (2023-2024)
Innlevert: 12.03.2024
Sendt: 12.03.2024
Besvart: 19.03.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Er statsråden bekymret for det økende hatet mot jøder i det norske samfunn, og vil hun sikre retten til å gå med paroler på kvinnedagen til støte for israelske kvinner som ble voldtatt under Hamas’ terrorangrep på Israel, i likhet med de som har andre lovlige paroler?

Begrunnelse

Vi har sett flere uheldige situasjoner den siste tiden der mennesker som viser støtte til Israel eller det jødiske samfunnet blir utsatt for vold, hets og utestengelse. Bare på 8. mars alene var det flere uheldige hendelser. En mann i 50-årene som holdt et Israelflagg ble i Sandefjord innlagt på sykehus etter å ha bli angrepet av 10-15 unge voksne med minoritetsbakgrunn. I Oslo ble paroler med støtte til israelske kvinner som ble voldtatt under Hamas` terrorangrep fysisk utestengt fra å være med på å markere kvinnedagen. Til NRK omtaler innsatsleder i Oslopolitiet Tore Barstad situasjonen på følgende måte.

• I dag er det 8. mars og kvinnedagen og det skulle gå et tog med ulike paroler gjennom Oslo sentrum. Det var cirka 6 000 som møtte opp på Youngstorget, og blant dem ei støttegruppe for israelske gisler.
• De ble fysisk hindret av andre deltagere i toget, og de fikk etter hvert beskjed av arrangementskomiteen om at de ikke fikk delta i toget med de parolene som de hadde, opplyser han.
• Nå ble de fysisk hindret i å delta i toget, så sånn sett oppnådde både 8. marskomiteen og de andre som var motstandere det som var formålet. Det er likevel trist for politiet å se at kvinners rettigheter ikke blir ivektlagt, uansett hvem man tilhører.

Det er et demokratisk problem om ikke alle sider kommer til i samfunnsdebatten uten å måtte frykte å utsettes for vold eller hets.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Alle har rett til å ytre seg, og vi har demonstrasjonsfrihet i Norge. Alle skal kunne si sin mening, og kjempe for sin sak. Dersom dette medfører hets eller represalier, er det et demokratisk problem.
Regjeringen ser med bekymring på at antisemittismen øker i det norske samfunnet. Jødene er en liten minoritet her i landet på rundt 1500 personer. Krigen i Gaza har påvirket hele det internasjonale samfunnet, også Norge. Regjeringen er opptatt av at konfliktnivået og polariseringen ikke skal øke framover. Utviklingen følges kontinuerlig, og regjeringen har styrket flere ordninger for å legge til rette for tiltak for å dempe polarisering og hets i samfunnet. I nysalderingen for 2023, bevilget vi derfor 10 millioner kroner til tiltak som fremmer dialog og motvirker polarisering og hets.
Regjeringen arbeider med en ny Handlingsplan mot antisemittisme, som er planlagt lagt fram innen utgangen av 2024. I tillegg arbeider regjeringen med en ny Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer og en ny handlingsplan mot samehets. Regjeringen la høsten 2023 fram en overordnet Handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Denne omfatter alle grupper som utsettes for rasisme og diskriminering i Norge.
Når det gjelder 8. mars-arrangementer, så avgjøres organiseringen av disse lokalt og er ikke noe som regjeringen kan eller ønsker å ta stilling til. Jeg ønsker likevel å påpeke viktigheten av at vi i alle kriger og konflikter ikke mister av syne at kvinner er særlig utsatt for seksuell vold og annen vold.