Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1527 (2023-2024)
Innlevert: 13.03.2024
Sendt: 13.03.2024
Besvart: 18.03.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): I den nye asyl og migrasjonspakta frå EU har det blitt vedteke ei så kalla “frivillig solidaritetsmekanisme”.
Har Norge signert pakta, og i så fall korleis vil Norge delta i fordelinga av asylsøkarar for å dempe presset på dei store mottakerlanda?

Begrunnelse

I desember 2023 vart det vedtke ein ny asyl og migrasjonspakt mellom EU landa. Avtalen mellom EU-kommisjonen, Europaparlamentet og EUs medlemsland dekker viktige deler av EU-lovgivinga knytt til grenseforvaltning, asylprosedyrer og datainnsamling. I pakta har det blitt vedtek ei “frivillig solidaritetsmekanisme” for å lette trykket på mottakerlanda i Sør-Europa.
Det vert stilt spørsmål om den foreslåtte solidaritetsmekanismen vil bidra tilstrekkeleg til at asylsøkarar og flyktningar i dei store mottakerlanda i sør får den hjelpa dei treng. Bidrag til å dele på byrden mellom landa vil være friviljug, og bidrag til grensekontroll og til å halde tilbake migranter i tredjeland vil også reknast som solidariske tiltak. Denne mekanismen fører til at land vil kunne “kjøpe seg fri” frå å ta imot asylsøkere.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Pakten for migrasjon og asyl består av en rekke regelverk. EU har lykkes å komme til enighet om disse, og den formelle vedtakelsesprosessen for de enkelte regelverkene er i gang. Enigheten er en historisk milepæl i samarbeidet på feltet. Håndteringen av ulike kriser har vist at det er helt nødvendig at de europeiske landene samarbeider om migrasjonshåndtering. Pakten er sentral for at Europa skal lykkes med å møte migrasjonsutfordringene fremover. De nye reglene vil samlet gjøre EUs asylsystem mer effektivt, og styrke kontrollen med yttergrensene. Dette er Norge er tjent med.
Norge omfattes kun av deler av reglene, spesielt de som bygger på dagens system for å avgjøre hvilket land som er ansvarlig for å behandle en asylsøknad (det såkalte Dublin-systemet). Samlet sett er reglene i tråd med Norges ønske om å redusere sekundærbevegelser og misbruk av asylsystemet, samt en mer effektiv saksbehandling. Det er viktig for oss at også resten av Europa har god yttergrensekontroll, effektive asylprosedyrer og gode returordninger, bl.a. for å forebygge sekundærbevegelser og trusler mot indre sikkerhet.
Det har vært mulig å oppnå enighet fordi regelverkene i Pakten skal bidra til en bedre balanse mellom ansvar og solidaritet. Hvis et land opplever migrasjonspress fordi de er ansvarlige for mange asylsøkere, så må andre land bidra solidarisk. I det nye regelverket kan dette som hovedregel enten gjøres ved å relokalisere asylsøkere eller å gi finansielle eller materielle bidrag for å bedre situasjonen. Norge bindes ikke av den obligatoriske solidaritetsmekanismen, men det legges opp til at vi kan delta frivillig. Vi har tidligere bidratt solidarisk ved å relokalisere, og vi kan komme til å vurdere å bidra frivillig i en solidaritetsmekanisme på et senere tidspunkt. Dette må vi komme tilbake til dersom det blir aktuelt.