Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Kronesvekkelsen er dramatisk, og det finnes like mange forklaringer som fallet i prosentpoeng. Enkel økonomisk teori sier at større tilbud, betyr lavere pris, og der kommer de store kronesalgene fra Norges bank inn som en mulig forklaringsvariabel.
Kan finansministeren avklare om-, og hvilke tiltak regjeringen utreder som kan redusere effektene av kronesalg på kronekursen, samt hvordan regjeringen vurderer muligheten for innbetaling av skatt fra olje-/gass-virksomheten i dollar, og deretter overføring til oljefondet i dollar?

Begrunnelse

Norges bank nettoselger store mengder kroner, på det meste 4,3 milliarder kroner hver dag i oktober 2022. Dette kan ha effekt på kronekursen.
En gruppe studenter ved NHH så på muligheten for innbetaling av skatt fra olje-/gass-virksomheten i dollar, og deretter overføring til oljefondet i dollar. Dermed slipper man veksling til/fra kroner når oljefondet skal investere i aksjer.
Det er en interessant tanke, som jeg gjerne vil ha regjeringens vurdering av.

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Den norske stat har inntekter fra petroleumsvirksomheten i både kroner og valuta. Staten får kroneinntekter fra oljeskatt og utbytte fra Equinor, og valutainntekter fra statens egen petroleumsvirksomhet gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). I tråd med handlingsregelen for finanspolitikken skal disse inntektene spares i SPU, mens det gjøres et uttak fra fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Norges Bank har, på oppdrag fra Finansdepartementet, ansvar for å gjennomføre de nødvendige valutavekslingene knyttet til petroleumsfondsmekanismen, slik at det er nok kroner å bruke og/eller nok valuta å overføre til SPU. Norges Banks valutatransaksjoner planlegges og glattes over året og annonseres i en pressemelding i forkant av hver måned slik at markedsaktørene kjenner beløpene som skal veksles.
Når de løpende kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten er større enn det oljekorrigerte underskuddet, selger Norges Bank kroner og kjøper valuta tilsvarende denne differansen. Valutaen overføres deretter til SPU. Tilsvarende vil Norges Bank kjøpe kroner og selge valuta dersom kroneinntektene fra petroleumsvirksomheten er lavere enn det oljekorrigerte underskuddet.
Norges Banks kronesalg motsvares av olje- og gasselskapenes kronekjøp ved innbetaling av skatt. Olje- og gasselskapene har hovedsakelig sine inntekter i valuta, og må derfor veksle fra valuta til kroner når de skal betale skatt. Samlet sett fører vekslingene til et netto kjøp av norske kroner tilsvarende størrelsen på det oljekorrigerte underskuddet, ettersom Norges Bank kun veksler om den delen av kontantstrømmen i kroner som skal spares i SPU.
En arbeidsgruppe med deltakere fra Norges Bank og Finansdepartementet drøftet nylig i sin rapport muligheten for at petroleumsselskapene kan betale skatt i utenlandsk valuta. Arbeidsgruppen påpekte at en eventuell skatt i valuta ikke vil påvirke nettokjøpene av kroner. Petroleumsfondsmekanismen fører til netto kjøp av norske kroner tilsvarende det oljekorrigerte underskuddet, som også ville vært tilfellet om skatten ble betalt i utenlandsk valuta.
Etter arbeidsgruppens vurderinger er det tungtveiende grunner til at norske selskaper bør betale skatter og avgifter i norske kroner. En løsning der norske foretak kan betale skatt i andre valutaer enn den norske kronen kan gjøre at kronen mister sin betydning som valuta, ved at selskapene kun forholder seg til en annen valuta. Dette er kjent som såkalt valutasubstitusjon, som innebærer at en fremmed valuta tar over eller får en betydelig rolle som monetær måleenhet og transaksjonsmiddel i et land.
Avslutningsvis vil jeg vise til at selv om kronen har svekket seg mot de store valutaene de siste månedene, har utviklingen målt mot andre små valutaer, som den svenske kronen og new zealandske dollar, vært mer stabil. Det tilsier at utviklingen ikke har vært særnorsk, men skyldes at store valutaer, og særlig dollaren, har styrket seg.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar