Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2210 (2023-2024)
Innlevert: 05.06.2024
Sendt: 05.06.2024
Besvart: 11.06.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Det vises til budsjettspørsmål nr. 1 fra KrF av 16. mai og det ufullstendige svaret 3. juni.
Hva vil provenyet (hel- og halvårseffekt) være av å redusere timetallet i grunnskolen til samme timetall som grunnskolen i Finland, dersom SFO-tiden på 1-4. trinn utvides tilsvarende reduksjonen i timetall på disse trinnene, der det legges til grunn at norsk grunnskole skal ha samme timetall på hvert trinn som finsk grunnskole, og det forutsettes ordinær foreldrebetaling for utvidelsen av SFO-tiden?

Begrunnelse

Dette betyr altså at timetallet i norsk grunnskole skal reduseres til det samme timetallet på hvert trinn som Finland har på de ulike trinnene i grunnskolen, og at SFO-tiden skal økes tilsvarende reduksjonen på de ulike trinnene i barneskolen, slik at samlet tid i skole og SFO blir den samme som i dagens norske barneskole på hvert trinn. Vi ønsker svar på hvor mye timetallet vil reduseres på hvert trinn og hvor mye SFO-tiden vil måtte økes på hvert trinn i barneskolen, og vi ønsker svar på hva kommunens kostnader vil være av en slik utvidelse av SFO-tiden. Det legges til grunn at SFO-tiden skal utvides for alle elever som i dag har tilbud om SFO.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Kunnskapsdepartementet har ikke inngående kunnskap om fag- og timefordelingen i Finland, men så langt vi er kjent med, ligger det 224 årstimer i deres fag- og timefordeling for 1. 9. trinn. Omregnet til uketimer blir det 8 512 timer. I tillegg kommer timer for førskole for 6 åringer. Førskoleundervisningen består av minst 700 timer per år og er også obligatorisk. Totalt vil derfor Finland ha et minimum timetall på 9 212 timer fordelt på 10 år. I Finland skal hver undervisningsenhet inneholde minst 45 minutter undervisning. Samlet minstetimetall i de ulike fagene i finsk grunnskole er ikke fordelt på enkelttrinn.
I Norge består ordinær fag- og timefordeling for elever på 1.-10.trinn av 7 894 uketimer (208 årstimer). I Norge er timetallet fastsatt som 60-minutters enheter. Endringen fra 45 minutters enheter til 60 minutters enheter er beskrevet i Meld. St 30 (2003-2004) Kultur for læring. Her ble det samtidig konstatert at dette var en teknisk endring, som ikke innebar noen endring i omfanget av opplæringen. I Norge har skolene forskjellige måter å organisere timer og friminutt på. Det er ikke regulert hvor lenge en time skal vare, eller hvor langt et friminutt skal vare, men elevene har rett på hvile. Timene i fagene er i hovedsak ikke fordelt på enkelttrinn. Fag- og timefordelingen angir i stedet hvor mange timer i faget elevene som et minimum skal ha hatt etter henholdsvis 4. trinn, 7. trinn og/eller etter 10. trinn. Det innebærer at skoleeier selv må fordele timene på trinn.
Finlands timetall omgjort til 60-minutters enheter tilsvarer 6 909 timer. Det betyr at Finland isolert sett har 985 timer færre enn Norge. Det tilsvarer om lag 26 uketimer i løpet av grunnskolen. Kostnaden per uketime i Norge er beregnet til om lag 270 mill. kroner. Provenyeffekten av 26 færre uketimer på 1.-10. trinn vil dermed ligge på om lag 7 mrd. kroner.
En beregning av hvor mange timer SFO-tiden må utvides med på 1.-4. trinn, avhenger av på hvilke trinn de 26 uketimene på 1.-10. trinn kuttes. I beregningen har departementet lagt til grunn at uketimene fordeles likt på hvert trinn, slik at det blir 2,6 færre uketimer på hvert trinn og 10,4 færre uketimer samlet på 1.-4. trinn.
Jeg legger til grunn at spørsmålsstiller ønsker å vite kommunens kostnader til SFO som følge av en utvidelse av SFO-tiden. Det innebærer at de ekstra uketimene SFO ikke skal være gratis og at foreldrenes utgifter til økt oppholdstid kommer i tillegg. Siden foreldrebetalingen i SFO varierer avhengig av hvilket trinn eleven går på, jf. innføringen av 12 timer gratis SFO på 1.-3. trinn, vil kommunenes egenfinansiering per SFO-plass også varierer på ulike trinn. Anslagene for kommunens egenfinansiering tar utgangspunkt i KOSTRA-tall for driftsutgifter til SFO og GSI-tall for deltakelse og foreldrebetaling i SFO.
Videre vil provenyet påvirkes av hvorvidt SFO-utvidelsen skal gjelde for elever på 1.-7. trinn som allerede går i SFO eller alle elever på 1.-4. trinn og elever på 5.-7. trinn med særskilte behov som går i SFO i dag. I anslaget legger departementet til grunn at utvidelsen kun skal gjelde for elever på 1.-4. trinn som går i SFO i dag. Andre forutsetninger vil gi et større proveny.
Med dette utgangspunktet anslår departementet at kommunens økte kostnader til SFO som følge av 10,4 flere uketimer på 1.-4. trinn tilsvarer om lag 850 mill. kr. Den samlede provenyeffekten av forslaget til spørsmålet til spørsmålsstiller anslås derfor til en innsparing på om lag 6,1 mrd. kroner. Departementet understreker at det er svært stor usikkerhet knyttet til anslaget.
Jeg vil avslutningsvis peke på at det er forskjeller mellom det norske og det finske utdanningssystemet. Utdanningssystemet i Finland følger et 1–9–3 løp, der det første året er obligatorisk førskole, deretter ni år grunnskole og til slutt tre år videregående opplæring som også er obligatorisk. I tillegg har selvfølgelig finsk skole sine læreplaner med kompetansemål, tilpasset Finland.