Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2732 (2023-2024)
Innlevert: 08.09.2024
Sendt: 09.09.2024
Besvart: 13.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Statnetts kostnader knyttet til systemansvaret, altså balanseringskostnadene er økt betraktelig de siste årene. RMEs årlige rapport «Driften av kraftsystemet" viser en seksdobling på balanseringskostnader av kraftnettet de siste 3 årene, målt mot de 6 foregående årene. Mer uregulerbar fornybar kraft og utveksling med Europa øker balanseringskostnadene.
Kan statsråden avklare hvordan prognosen for balanseringskostnadene ser ut fram mot 2030 og 2040, og hvordan disse kostnadene fordeles, altså hvem som ender opp med regningen?

Begrunnelse

Statnetts kostnader knyttet til systemansvaret var på hele 2629 millioner kroner i 2023, og 3377 millioner kroner i 2022. I perioden fra 2014 til 2020 var den årlige kostnaden i gjennomsnitt 413 millioner kroner, Systemansvaret og balansering handler om å holde jevn frekvens i nettet. Nettet må opereres på 50Hz, med tillatte små avvik på 0,1 HZ over og under, til enhver tid, og produksjon og import må matches med forbruk og eksport sekund for sekund, døgnet rundt. Uregulerbar kraft og regulerbar kraft må balanseres, og innslag og utkobling av store industriaktører må hensynstas slik at frekvensen opprettholdes.

Oppsummeringen fra en artikkel på Europower viser at RME oppgir at hovedårsaken til økningen er høyere strømpriser og større variasjon i strømprisene. Men også den hydrologiske sitasjonen gjennom året, temperatur om vinteren, prisene i kraftmarkedet og prisenes volatilitet, samt omfanget av driftsforstyrrelser og revisjoner. Men den største potten for økning av systemkostnadene står den økte utvekslingen med kontinentet for, da de to nyeste kablene til England og Tyskland har gjort det mer krevende å balansere nettet. Posten dette faller under, tertiæreserver og kostnadene tilknyttet dette har økt fra 52 Millioner i 2019 til over 1 milliard i 2023. All den tid de fleste prognoser viser vesentlig høyer grad av prisvolatilitet framover, mer uregulerbar kraft, og enkelte partier ønsker økt tilknytning til Europa, så er det meget interessert å høre tilsvarende prognoser for kostnader knyttet til systemansvaret framover.

Europower artikkel:
https://www.europower.no/nett/kostnaden-ved-a-balansere-nettet-er-seksdoblet-pa-fa-ar/2-1-1666754

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det har vært en stor økning i system- og balansekostnadene de siste årene. Dette skyldes blant annet større innslag av uregulerbar kraftproduksjon i Norge og Norden og økt utvekslingskapasitet med kontinentet. I tillegg har høye kraftpriser gjort det dyrere å kjøpe inn system- og balansetjenester.
Det er ikke mulig å lage treffsikre prognoser for fremtidens systemdriftskostnader. Kostnadsnivået vil avhenge av bl.a. produksjons- og forbruksutviklingen, den hydrologiske sitasjonen og temperaturen i de aktuelle årene, samt omfanget av driftsforstyrrelser og revisjoner. Statnett forventer at behovet for reserver vil øke fremover, noe som i seg selv vil bidra til økte systemdriftskostnader. Statnett jobber samtidig med å få inn flere markedsaktører og mer produksjonsvolum inn i markedene. Dette vil øke likviditeten i markedene og kunne bidra til å redusere kostnadene noe.
Alle systemdriftskostnader inngår i grunnlaget for transmisjonsnettleien. Kostnadene dekkes således av nettkundene, både produsenter og forbrukskunder. Flaskehalsinntektene på utenlandskablene reduserer beløpet som må hentes inn gjennom nettleien, og bidrar dermed til at tariffene blir lavere enn de ellers ville vært.