Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kva vil statsråden gjere for å sikre at pasientar i Møre og Romsdal ikkje får eit dårlegare helsetilbod, dårlegare pasienttryggleik og auka ventetid som fylgje av dei store budsjettoverskridingane og praktiske problema som har kome som direkte og indirekte fylgjer av at Helse Møre og Romsdal måtte innføre det nye journalsystemet Helseplattforma trass grundige advarslar?

Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal vart tvinga til å innføre det nye digitale journalsystemet «Helseplattformen» i april 2024, trass i at styret, direktøren og dei tilsette sine organisasjonar åtvara om at systemet mellom anna kunne utgjere ein fare for pasienttryggleiken.
I juli vart det kjent at norske helseforetak brukte 1,3 milliarder kroner på konsulentar i 2023, og at heile 500 mill. av dette har gått til «Helseplattformen». Innføringa av systemet ved St. Olavs Hospital skulle ta 6 veker då det vart innført i november 2022, men først etter to år er det normal drift ved sjukehuset skriv NRK 2 august 2024. Ein overlege uttaler til NRK at systemet ikkje har gitt effektiviseringsgevinstane som var venta.
Direktør for Helse Møre og Romsdal varsla 19 juni at det vil vere behov for kraftige omstillingar i spesialisthelsetenestene i fylket i haust. Dette på grunn av eit venta underskott på 400 mill., der 250 mill. av dette direkte og indirekte kan tilskrivast innføring av det nye digitale journalsystemet. Styret i Helse Midt har gitt beskjed til Helse Møre og Romsdal om at underskottet må handterast i Helse Møre og Romsdal, og at det ikkje kan reknast med ekstra midlar ut over det som er avsett tidlegare.
Sjukehustilsette og fastlegar klagar over feil, meirarbeid og redusert pasienttryggleik ved bruk av det nye journalsystemet, og Trønder-avisa skriv torsdag 13 september at formannskapet i Steinkjær no har vedteke å trekke seg frå Helseplattforma fordi løysinga er for dårleg og dyr.

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har i forbindelse med spørsmålet innhentet informasjon fra Helse Midt-Norge RHF om de forhold som tas opp.
Helse Midt-Norge RHF minner i sin tilbakemelding om at Helseplattformen er en felles pasientjournal og samhandlingsløsning for kommuner, sykehus, fastleger og spesialister. Innføringen av et nytt system som Helseplattformen innebærer derfor store endringer for virksomhetene som tar løsningen i bruk. Løsningen innebærer økt digitalisering, men også nye arbeidsformer. Det har derfor vært nødvendig å sørge for tilstrekkelig opplæring av helsepersonell før man tar løsningen i bruk. Helse Midt-Norge RHF opplyser at helseforetakene som har innført Helseplattformen, har gjennomført risikovurderinger for å ivareta pasientsikkerheten og ellers gjort et omfattende arbeid med å forberede innføringen. St. Olavs Hospital HF innførte Helseplattformen i november 2022, og innføringen ble som kjent mer krevende enn forutsatt. Helse Midt-Norge RHF oppgir om at St. Olavs Hospital HF melder om normal drift våren 2024.
Helse Midt-Norge RHF opplyser videre at Helse Møre og Romsdal HF startet innføringen av Helseplattformen 27. april 2024, i tråd med innføringsplanen, etter at styret i Helse Møre og Romsdal HF den 17. april 2024 ved behandling av styresak 34/24 vedtok innføring av Helseplattformen. Vedtaket bygget bl.a. på flere risikovurderinger og tiltaksplaner knyttet til pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet. Helse Midt-Norge RHF har informert om at de fra deres side har koordinert en regional innsats for å redusere risiko i forbindelse med innføringen av Helseplattformen. Det har vært utstrakt bruk av deling av kapasitet både i sykehusdriften og knyttet til selve innføringen av den nye løsningen.
Helse Midt-Norge RHF har i forbindelse med spørsmålet også bedt Helse Møre og Romsdal HF om en orientering. Helseforetaket opplyser følgende:

«I forbindelse med innføring av helseplattformen er det gjort en rekke avbøtende tiltak for å redusere risiko for pasientskader. Vi påpekte at vi hadde en rekke sårbare miljø som kunne bli skadelidende ved innføring. For fleire av disse har innføring gått greitt. Men noen områder har problemer i dag som bryst-/endokrinkirurgi og barnetilbudet i Kristiansund. Det er sammensatte årsaker til dette, der helseplattformen er en av fleire faktorer. Vi jobber for å få et trygt og forsvarlig tilbod til våre innbyggere også innen disse fagområdene
Det er ikkje meldt alvorlige skader grunnet innføring av HP. Om det er en økning i mindre alvorlige hendelser kan dette like gjerne skyldes en forbedret meldekultur, og ikkje nødvendigvis fleire pasientskader.
Auka ventetid er som forventa etter både HP-innføring og sommaravvikling. Aktiviteten er på vei opp i helseforetaket og vi forventer nedgang i ventetidene. Ventetidsløftet er en ekstra innsatsfaktor i så henseende. Alle pasientar får individuelle vurderingar, slik at samla lengre ventetid ikkje skal gå ut over det å gi eit forsvarleg helsetilbod til alle.»

Helse Midt-Norge RHF bekrefter at innføringen av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal HF har gitt helseforetaket merkostnader. Den økonomiske situasjonen har dels sammenheng med Helseplattformen, men helseforetaket har samtidig hatt en betydelig vekst i bemanningen over flere år og hadde alt ved inngangen til 2024 et for høyt kostnadsnivå med underskudd i den underliggende driften.
Helse Midt-Norge RHF har orientert departementet om at de har gitt helseforetakene i regionen driftstilskudd og likviditetstilskudd som kompensasjon for å innføre Helseplattformen. Det meste av disse tilskuddene er gitt i perioden 2020 til 2024. Den samlede kompensasjonen for Helse Møre og Romsdal HF vil i perioden 2020 til 2026 summere seg til 600 mill. kroner.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar