Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1002 (2024-2025)
Innlevert: 29.01.2025
Sendt: 30.01.2025
Besvart: 06.02.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Kva er staten sitt ansvar for beredskapen ved sjuketransport, gjelder dette ansvaret kun for eigne fartøy, eller gjeld det også der ein nyttar fylkeskommunale tilbod som ferjer, kva ansvar tek staten for lokalsamfunn som ikkje kan stole på at ferja går på morgonen når det har vore beredskapsturar på natt, og kvifor er det ikkje felles reglar for dette for dei ulike helseføretaka?

Begrunnelse

I Vestland fylke er det store utfordringar med ferjetilbodet etter at Sjøfartsdirektoratet stramma inn tilgangen til å gi dispensasjon for kviletidsbestemmelsane for ferjemannskap.
Dei ferjene som er beredskapsferjer, og som vert nytta til sjuketransport på natt, vil følgjeleg ikkje gå første (eller dei første) turane neste morgon. For lokalsamfunn som er heilt avhengige av ferjer, så er jo dette ei vegstenging. Og ei vegstenging som er heilt vilkårleg og ikkje føreseieleg. Det gjer at folk ikkje kjem seg på skule, på arbeid eller kan nå andre avtalar som lege, tannlege eller andre ting. Dette er også krevjande for næringslivet og transport av varer og tjenester. Sjølvsagt skaper dette stor misnøye og gjer livet på øyer og elles i eit ferjefylke svært lite attraktivt for både folk og næringsliv.
No verkar det i tillegg som om dei ulike helseføretaka har ulik tilnærming til dette. Ordførar i Askvoll opplyser at de ifrå 1.mai 2025 kjem til å slutte å bruke ferja til Atløy som beredskapsferje, og bruke helikopter eller ambulansebåt. Dette gjer dei for å spare pengar. Noko som må bety at beredskap på ambulansebåtane og helikopter kan bli svekka andre stader. Det er Helse Førde som har utgiftene til beredskapsferje og ikkje fylket. Og med å innrømme det ansvaret, så seier ein også at manglande ferjetilbod på morgonen pga. beredskapsturar om natta er staten sitt ansvar og ikkje fylket sitt.
Helse Bergen og Helse Fonna følgjer ein anna praksis der alle ekstrautgifter og ulemper kjem på Vestland fylke.
Helse Førde sin praksis samsvarar med det Vestland fylke hevdar, og i sak 125/22 gjorde fylkesutvalet følgjande vedtak:

«1. Vestland fylkeskommune har ikkje ansvar for å etablere og betale for medisinsk beredskap på ferje, hurtig- og lokalbåtsamband.
2. Vestland fylkeskommune/Skyss kan stille krav om beredskap i fylkeskommunale ferje og båtsamband slik at helseføretak/kommunar som har ansvar kan betale kostnaden med slik beredskap.
3. Kostnadane med beredskap i eksisterande fylkesvegferjekontrakter vert overført til helseføretak/kommune eller avbestilt dersom helseføretak/kommune ikkje ønskjer å betale. Det er viktig med god dialog med de aktuelle partane før kostnadane vert overført.»

Ulik praksis i ulike foretak skaper ulikt tilbud.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen får nødvendige spesialisthelsetjenester. Det innebærer blant annet at de regionale helseforetakene skal sørge for akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjenester med bil og eventuelt med båt for personer som bor eller oppholder seg i helseregionen. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a første ledd.
De regionale helseforetakene kan yte disse tjenestene selv, eller inngå avtale med andre tjenesteytere. Helseforetakene må vurdere om beredskapen skal ivaretas ved bruk av luftambulanse, ambulansebil eller ambulansebåt, eller om det er aktuelt å inngå avtale med fylkeskommunen om bruk av beredskapsferjer eller med kommunen om bruk av samfunnsbåt. De regionale helseforetakene har finansieringsansvaret for den akuttmedisinske beredskapen, og gjennomføringen av ambulanseoppdrag. De regionale helseforetakene dekker kostnadene ved det enkelte ambulanseoppdraget. Spørsmålet som har oppstått i Vestland fylke er hvem som skal dekke kostnader og eventuelle merkostnader ved å etablere, drifte og sørge for ferjeberedskap. Etter Helse- og omsorgsdepartementets skjønn er ikke disse kostnadene omfattet av finansieringsansvaret til de regionale helseforetakene.
Fylkeskommunene er takstmyndighet på fylkesveiferjene, veieier og veimyndighet for fylkesveiene. Fylkeskommunene har ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap på sine fylkesveier og ferjesamband etter veglova §§ 9 og 10. Det innebærer å ha en tilfredsstillende beredskapsorganisasjon og krise- og beredskapsplaner.
Ansvaret fylkeskommunene har for transportberedskap i eget fylke må sees i sammenheng med behovet for transportberedskap på ferjesamband.
Fylkeskommunene bør ved vurdering av ferjeanbud kartlegge behovet for beredskapsturer i dialog med aktuelle nødetater og kommuner. Mulighetene for alternativ transport bør inngå i dette, herunder om helseforetak eller kommuner har avtaler om ambulansebåt og lignende, samt om området er egnet til å fly helikopter i uansett vær. Det kan avtales betaling for å dekke fylkeskommunens merkostnader til grunnberedskap i ferjekontrakter.
Kommunen har også et ansvar for medisinsk beredskap og skal tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinske akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste, se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nummer 3. Forskrift om samordning av ambulansebåttjenesten med syketransport og transport av helsepersonell med båt (Forskrift om ambulansebåttjenesten) regulerer fordelingen av finansieringsansvaret mellom kommunen og de regionale helseforetakene for ambulansebåttjenesten.
Det er ulik praktisering av kostnadsfordelingen mellom helseforetak og fylkeskommuner i ulike deler av landet. Kostnadsfordelingen handler om hvem som dekker kostnaden ved grunnberedskapen, hvem som dekker kostnaden ved selve ambulanseutrykningen og hvem som dekker eventuelle merkostnader ved ferjeberedskapen, som for eksempel kostnader ved å ha ferjemannskap i bakvakt.
Departementet har vært i dialog med Samferdselsdepartementet om problemstillingen. Samferdselsministeren og jeg oppfordrer fylkeskommunene og helseforetakene til å finne gode løsninger lokalt, og en hensiktsmessig fordeling av eventuelle merkostnader ved ferjeberedskap. Helseforetakene står fritt til å velge andre transportformer for ambulanseuttrykning enn ferjer der det er hensiktsmessig, og det er opp til fylkeskommunen å vurdere om det skal være beredskap på det enkelte ferjesambandet.
Problemstillingen gjelder også andre beredskapsaktører, som brann, politi, barnevern, veterinærer med flere. Det er ønskelig å samordne praksis om fordelingen av finansieringsansvaret ved ferjeberedskap.
Representanten Bollestad spør også hva som gjøres for at lokalsamfunn skal kunne stole på at ferjene går på morgenen når det har vært beredskapsturer om natten. Beredskapsturer som blir gjennomført om natten, kan i noen tilfeller påvirke ordinære ferjeavganger neste dag. Det skyldes at beredskapsoppdraget kan påvirke ferjemannskapets arbeids- og hviletid.
Når det er inngått avtale om beredskapsoppdrag mellom fylkeskommuner, helseforetak og transportører, er fylkeskommunen og ferjeoperatøren ansvarlige for at rutetrafikken blir avviklet i samsvar med kontrakten som er inngått. Dette spørsmålet mener jeg derfor må reises til de ansvarlige for de konkrete ferjeforbindelsene.