Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1059 (2024-2025)
Innlevert: 03.02.2025
Sendt: 03.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Hvordan vurderer statsråden de praktiske konsekvensene av reguleringsteksten for seiling i verdensarvfjordene, og hvordan kan kravene oppfylles når nødvendig infrastruktur ikke eksisterer verken på land eller sjø?

Begrunnelse

Det eksisterer per i dag ingen bunkringsstasjoner i Europa som leverer biogass separat fra fossil gass. Videre finnes det ikke infrastruktur for dagens cruiseskip til å oppbevare og bytte mellom ulike drivstofftyper under seiling.
De tekniske kravene fremstår derfor i praksis som et driftsforbud for cruisetrafikk i verdensarvfjordene fra 2032, med potensielt dramatiske konsekvenser for lokalsamfunn og næringsliv i Geiranger og Flåm.
Det er bred enighet om behovet for strenge miljøkrav i verdensarvfjordene. Cruisenæringen har vist vilje til å imøtekomme nullutslippsmålene, men de tekniske kravene i den nye reguleringsteksten fremstår som praktisk umulige å etterleve med dagens og nær fremtids teknologi.
Den nye reguleringsteksten for nullutslipp i verdensarvfjordene stiller krav om at biogass skal holdes adskilt fra fossile brensler, og at skip kun skal bruke biogass ved seiling i verdensarvfjordene. Dette synes å være i strid med massebalanseprinsippet i EUs fornybardirektiv (RED).

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Regjeringen har besluttet å innføre nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 1. januar 2026 for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000, og nullutslippskrav fra 1. januar 2032 for passasjerskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer. Som et alternativ til nullutslippsløsninger, kan passasjerskipene benytte flytende biogass (LBG). Det vil videre stilles krav til bruk av landstrøm der dette er tilgjengelig, og regjeringen vil bidra med finansiering til landstrømanlegg i Flåm. Nullutslippskrav for turistskip og ferger i verdensarvfjordene kan bidra til grønnere turisme i disse områdene, og samtidig stimulere til teknologiutvikling som kan komme hele skipsfarten til gode. Utformingen av nullutslippskravet vil være teknologinøytralt, og det vil være opp til aktørene som opererer i verdensarvfjordene å velge den mest hensiktsmessige teknologien som ikke gir direkte utslipp av karbondioksid og metan. Som et alternativ til nullutslippsløsninger, kan passasjerskip benytte biogass. Biogassen skal holdes adskilt fra fossilt drivstoff og passasjerskipet skal kun bruke biogass ved seilas i verdensarvfjordene. Selv om biogass innenfor sjøfart i dag ofte ikke leveres fysisk adskilt fra naturgass, er det i prinsippet mulig.
Når forskriften fastsettes, vil næringen kunne tilpasse seg kravene. I tillegg kan et krav om adskilt biogass øke etterspørselen og tilgjengeligheten av flytende biogass over tid. For nasjonale lav- og nullutslippskrav, slik som kravene i verdensarvfjordene, er det rom for å stille strengere krav til massebalanse enn det som følger av fornybardirektivet. Miljødirektoratet har vurdert at krav om at biogass skal holdes adskilt fra fossil gass, kan gjøres i kombinasjon med reglene om massebalanse i produktforskriften og fornybardirektivet. I tillegg har departementet bedt Sjøfartsdirektoratet om å utforme et forslag til en mulig dispensasjonsbestemmelse for passasjerskip med bruttotonnasje under 10 000, for tilfeller der nullutslippskravet ikke kan oppfylles som følge av manglende tilgang til landstrøm. En eventuell slik dispensasjonsbestemmelse skal ha en klar og kort tidsbegrensning, inneholde flere vilkår som må være oppfylt, og det skal gis klare insentiver til å fortsette å jobbe for å kunne oppfylle nullutslippskravet innen kort tid. Jeg mener regjeringen gjennom regelverket har truffet en god balanse mellom å kutte utslipp, fremme teknologiutvikling og samtidig sikre rammer som legger til rette for videre verdiskaping.