Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1234 (2024-2025)
Innlevert: 14.02.2025
Sendt: 14.02.2025
Besvart: 21.02.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Mener statsråden som generalforsamling i Statkraft at det er riktig at Statkraft skal spekulere i kraftmarkedet og tjene store summer på blant annet å spekulere opp strømprisene, og at enkeltpersoner som handler på vegne av staten Norge tjener enorme beløp på dette?

Begrunnelse

Ifølge Dagens Næringsliv tjente tradere som jobbet for Statkrafts datterselskap 266 mill. kroner i 2023. Hovedmålet med statens samlede politikk på kraftområdet er å sikre forsyningssikkerhet, trygghet og lave og stabile strømpriser. Det burde ikke være et formål for staten å spekulere i store svingninger i kraftprisen. For mye trading på kraftmarkedet kan bidra til å forsterke den ustabiliteten vi nettopp ønsker å unngå. I verste fall bidrar tradingen til å spekulere opp strømprisen som norske familier og bedrifter betaler.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Statkraft har over lang tid bygd opp omfattende kompetanse innenfor markedsanalyser og prisprognoser for sin energidisponering. Selskapet har en bred markedsvirksomhet som drar nytte av denne ekspertisen. Selskapet fremhever at målet med markedsvirksomheten er økonomisk gevinst, innenfor strenge og tydelige mandater som regulerer selskapets risikonivå.
Markedsvirksomheten har de siste årene bidratt betydelig til Statkrafts resultater. Basert på tall fra selskapet har handelsvirksomheten utenfor egen produksjon de siste fem årene skapt et resultat før skatt på 22 mrd. kroner. Dette er midler som bidrar til vår felles velferd gjennom skatteinntekter og utbytter. Ifølge Statkraft gir handelsvirksomheten betydelige positive ringvirkninger ut over økt inntjening til selskapet. Trading bidrar til økt aktivitet i de finansielle markedene, noe som gjør det enklere for kraftprodusenter og kraftkjøpere å bruke finansielle kontrakter til å inngå langsiktige kraftavtaler. Statkraft trekker også frem at handelsvirksomheten ikke fører til høyere kraftpriser enn de ellers ville vært. Rammene for statens eierskap i Statkraft fremgår av eierskapsmeldingen, jf. Meld. St. 6 (2022-2023), som fikk bred støtte i Stortinget. Der fremgår det at statens mål som eier av Statkraft er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer, og at det er styret og ledelsen som har ansvaret for den operative virksomheten. Dette inkluderer beslutninger om hvilke forretningsområder selskapet skal satse på og hvilke godtgjørelsesordninger selskapets ansatte skal ha. Krafthandel er en spesialisert og konkurranseutsatt virksomhet, der resultatene blant annet avhenger av de ansattes kompetanse. Det er derfor viktig at Statkraft kan tiltrekke seg den nødvendige spesialistkompetansen. Det er ikke uvanlig at spesialister har særskilte prestasjonsbaserte godtgjørelsesordninger, blant annet ut fra markedspraksis og konkurranseforhold, og på nivåer som i en allmenn sammenheng vil være høye. Selskaper med staten som eier bør også kunne tilby slike ordninger, forutsatt at de bidrar til statens mål som eier og ivaretar selskapets omdømme på en god måte. De ekstraordinært gode resultatene i forbindelse med energikrisen i 2022 medførte som kjent at bonusordningene til Statkrafts tradere ga utilsiktet høye utbetalinger. Ordningen ble derfor endret med virkning fra 1. januar 2023. Statkraft viser til at det gjøres avsetninger til bonuser gjennom opptjeningsåret, men at utbetalingene skjer først året etter. Bonusutbetalingene som det har blitt rapportert om i media den siste tiden gjelder dermed resultater fra før endringen trådte i kraft.