Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1279 (2024-2025)

Innlevert: 16.02.2025
Sendt: 17.02.2025
Besvart: 26.02.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kva gjer Norge for å bidra til å legge press på Iranske styresmakter for å få betre situasjonen for kurdiske politiske fangar i Iranske fengsel, og har Norge teke initiativ åleine eller saman med andre land for få reversert dødsdommane og få frigitt dei to kvinnelige frontfigurane i «kvinne, liv, frihet- revolusjonen»?

Begrunnelse

Etter Assads fall er eit nytt sunni-dominert styre under konsolidering i Syria. Samtidig melder FNs Monitoring and Information Center (MIC) om stadige terrorangrep frå IS og ISIL mot kurdarane i dei kurdiske områda i Nord aust Syria , og i Iran strammar styresmaktene grepet om kurdiske politisk opposisjonelle i landet.
16. januar hadde eg eit møte med representantar frå den kurdiske politiske opposisjonen frå Iran i Norge. Delegasjonen på overleverte eit brev underskrive av ti ulike kurdiske parti som står saman i kampen for menneskerettar og mot politisk forfylgjing av politiske aktivistar i dei kurdiske områda. Delegasjonen var særleg urolege for den systematiske og stadig verre undertrykkinga og forfylgjinga av mellom anna kvinnelige politiske aktivistar som er fengsla i Iran. Ved å fengsle, torturere og dømme kvinner som stod i front under» kvinne, liv, fridoms- revolusjonen i Iran, prøver regimet å kvele den kurdiske fridomskampen, der kvinner spelar ei sentral rolle.
Amnesty International skreiv nyleg dette om saka til Pakhshan Azizi:

«Den humanitære arbeideren og menneskerettighetsforkjemperen Pakhshan Azizi, fra Irans undertrykte kurdiske minoritet, står i fare for å bli henrettet. Den 5. februar ble hennes advokater varslet om at avdeling ni i Høyesterett avviste anmodningen hennes om domstolsprøving. I juli 2024 dømte en revolusjonsdomstol henne til døden etter en grovt urettferdig rettssak utelukkende i forhold til hennes fredelige humanitære og menneskerettighetsaktiviteter. I januar 2025 opprettholdt Høyesterett dommen. Hennes påstander om tortur og annen mishandling ble aldri etterforsket.»

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Menneskerettssituasjonen i Iran er alvorleg. Det er mange modige kvinner og menn i Iran som legg ned stor innsats for å fremja menneskerettar og fridom for alle, sjølv om deira arbeid kan få alvorlege konsekvensar. Eg deler bekymringa til representanten over Irans undertrykking og fengsling av menneskerettsforkjemparar i Iran. Eg er også djupt uroa for den alarmerande auken i bruk av dødsstraff. Noreg tek avstand frå bruk av dødsstraff i alle samanhengar.
Iran er svært godt kjend med norske posisjonar. Noregs synspunkt på menneskerettssituasjonen i Iran blir formidla til iranske styresmakter, både direkte og gjennom multilaterale forum. I samband med den periodiske landsgjennomgangen (Universal Periodic Review) av Iran i Menneskerettsrådet i januar 2025, tilrådde Noreg Iran mellom anna å avskaffa dødsstraff, og dessutan at trugslar mot og vilkårleg fengsling av menneskerettsforsvararar stansar. Noreg tilrådde også at Iran sikrar rettane til fengsla. Også i Noregs innlegg om menneskerettssituasjonen i Iran i 3. komité i FNs generalforsamling 1. november 2024 tok Noreg opp vår bekymring for situasjonen som kvinnelege menneskerettsforsvararar står overfor i Iran. Bruken av dødsstraff blir også teken opp med Iran på høgaste nivå, som under samtalen mellom statsministeren og president Pezeshkian under FNs høgnivåveke i New York i september 2024. Spørsmålet er teke opp i ei rekkje samtalar med iranske styresmakter sidan dette.
Noreg har regelbunden kontakt med sivilsamfunn og menneskerettsorganisasjonar om menneskerettssituasjonen i Iran, og me følgjer situasjonen for menneskerettsforsvararar tett. Noreg er også i jamleg dialog med likesinna land om korleis me best kan øve press på iranske styresmakter for at dei skal leva opp til dei internasjonale menneskerettsforpliktingane sine, også om enkeltsaker. I møta våre med iranske styresmakter held me fast på den klare forventninga vår om at Iran sikrar etterlevinga av dei internasjonale menneskerettsforpliktingane sine. Me vil halda fram med å bruka dei kanalane me har til å formidla dette.