Skriftlig spørsmål fra Ole André Myhrvold (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:1410 (2024-2025)
Innlevert: 27.02.2025
Sendt: 27.02.2025
Besvart: 07.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Ole André Myhrvold (Sp)

Spørsmål

Ole André Myhrvold (Sp): Med dagens regelverk vil grunnfondskapitalen i sparebankene tilgodeses i emisjoner når P/B>1, men beskyttes mot ekstra utvanning når P/B<1. Sparebankutvalget foreslår en endring som innebærer en forholdsmessig utvanning av grunnfondet også der P/B<1.
Hva har P/B vært for alle tidligere emisjoner i sparebanker, og hvor mye mindre ville grunnfondet eid i de respektive sparebankene dersom sparebankutvalgets forslag hadde vært gjeldende ved alle tidligere emisjoner?

Begrunnelse

Sparebankene har en unik rolle i det norske banksystemet, og en hovedgrunn til det er, ved siden den sterke lokale forankringen, den eierløse kapitalen eller grunnfondet. Når sparebankene henter inn fremmedkapital (eierandelskapital) gjennom en emisjon, reduseres grunnfondets eierandel i banken. Eierandelen reduseres med dagens regelverk forholdsmessig når PB≥1, men beskyttes når P/B<1 mot ekstra utvanning ved at samme utvanning som ved P/B=1 i praksis skjer. For å bevare sparebankenes egenart er det ikke et uvesentlig hensyn å beskytte grunnfondet mot utvanning ved kapitalinnhenting (emisjon). Dagens beskyttelse ved P/B<1 er derfor i utgangspunktet ønskelig. Finans Norge synes i sitt høringsinnspill å antyde at kapitalinnhenting oftere skjer i krevende tider der P/B<1 og viser også til . Dette kan i så fall bety at dagens beskyttelse er av stor betydning. Jeg ønsker en oversikt over tidligere emisjoner og aktuell P/B for disse for å kunne vurdere nærmere hvor stor konsekvensen av Sparebankutvalgets forslag om å oppheve grunnfondets særlige beskyttelse mot utvanning i tilfeller der P/B<1. Jeg ber om et ryddig oppsett der det gjøres beregninger både for den enkelte bank og aggregert.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Når sparebanker skal hente inn ny egenkapital ved å utstede egenkapitalbevis, vil prisen (tegningskursen) ofte avvike fra den bokførte verdien av eksisterende egenkapitalbevis. Hvis prisen er høyere enn den bokførte verdien (altså pris/bok over 1), skal differansen fordeles mellom grunnfondskapitalen (kompensasjonsfondet) og eierandelskapitalen (overkursfondet) ut fra eierbrøken. Dette sikrer at eksisterende egenkapitalbeviseiere ikke øker sin eierandel på bekostning av grunnfondskapitalen. Hvis prisen derimot er lavere enn den bokførte verdien (altså pris/bok under 1), belastes ikke grunnfondskapitalen.
Som vist i Sparebankutvalgets utredning (NOU 2024: 22) tabell 5.1, har det vært gjennomført over 100 egenkapitalemisjoner i norske sparebanker i perioden 2010-2023. De fleste sparebankene har i denne perioden hatt god lønnsomhet, og emisjonene har i all hovedsak blitt gjennomført for å kunne vokse og møte økte kapitalkrav. I noen få enkeltbanker har emisjonene kommet etter underskudd i driften. For banker som allerede har utstedt egenkapitalbevis, har et flertall av etterfølgende emisjoner vært fortrinnsrettsemisjoner, det vil si at eksisterende egenkapitalbeviseiere har fortrinnsrett til å tegne nye egenkapitalbevis. I mange av disse emisjonene har tegningskursen vært satt med en betydelig rabatt. Eksisterende eiere av egenkapitalbevis har mottatt tegningsretter og har kunnet velge om de vil selge disse eller delta i emisjonen.
Informasjon i emisjonssøknader til Finanstilsynet i perioden 2017 til 2024 viser at tegningskursen varierer mellom 75 prosent og 105 prosent av bokført verdi. I 14 av emisjonene er kursen oppgitt å være bokført verdi eller høyere, mens i 27 av emisjonene er kursen oppgitt å være under bokført verdi. Anslag for endring i grunnfondets størrelse etter Sparebankutvalgets modell vil bl.a. kreve en nærmere vurdering av tegningskurs og tegningsretter i den enkelte emisjon. Departementet har ikke nå grunnlag for å gjøre en slik vurdering.