Kari Elisabeth Kaski (SV): Barn har rett til å leve med foreldrene sine. Vanligvis er det svært strenge regler som sikrer at det offentlige ikke kan overta omsorgen til barn, uten at det er alvorlige forhold, som omsorgssvikt. For funksjonshindrede barn virker det som kommunene opptrer med andre grenser, ved å true med å fjerne tjenester tvinger de barn ut av familiens hjem.
Hvor mener statsråden at grensen for kommunal maktbruk mot familier med funksjonshindrede barn går, og er det andre grenser her enn for andre barn?
Begrunnelse
Viser til sak i NRK der en kommune i Trøndelag mener at to barn skal flyttes ut av foreldrehjemmet og på institusjon. Foreldrene settes i en tvangssituasjon ved at kommunen truer med å fjerne livsviktig tjenestetilbud for barna.
I realiteten stiller kommunen foreldrene i en situasjon der de ikke har noe reelt valg. Egentlig er dette en tvangsflytting av to barn fra foreldrene og familien sin. For andre barn gjelder strenge regler for omsorgsovertakelse fra det offentlige. Barnevernet kan ikke hente barn etter eget forgodtbefinnende.
Det kan se ut som det er en utvikling i retning av at kommunene gjør mer og mer av dette, og det er behov for at regjeringen slår fast at funksjonshindrede barn har en selvsagt rett til et familieliv og rettssikkerhet på lik linje med alle barn.