Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1717 (2024-2025)
Innlevert: 23.03.2025
Sendt: 24.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kor mange innføringsklasser er det oppretta i fylka for unge ukrainarar som har kome til Norge i aldersgruppa 16-18 år, kva fylker har slike, kva er kostnadane, og har regjeringa oversikt over kor mange i denne aldersgruppa som går utan å ha fått tilbod om norskopplæring i kommunen der dei bor?

Begrunnelse

Ungdomsåra er særleg viktige for å ta til seg kunnskap for å kunne kvalifisere seg for arbeidslivet. Unge ukrainarar i aldersgruppa 16-18 år som kjem til landet på eit tidspunkt der dei ikkje vert omfatta av dei årlege søknadsrundane til vidaregåande skule, treng språkopplæring på lik linje med barn og vaksne. Fylka har berre ei generell plikt til å gi eit tilbod om opplæring til denne aldersgruppa, men det er ikkje sett ein frist for når det skal vere gitt eit tilbod unge ukrainarar, slik som det er for barn i grunnskulealder. Fylka har det formelle ansvaret for utdanningstilbod til ungdom etter at dei er ferdige på grunnskulen, men integreringstilskotet vert gitt til kommunane, og fylka får ikkje ekstra midlar frå staten til å opprette innføringsklasser.
KS sin budsjettundersøking for 2024 syner at sosialstønadane i kommunane aukar og det blir forklart mellom anna med at utgiftene til nødvendig livsopphald for Ukrainarar har auka. På Husbanken sin konferanse Boligpulsen var det sagt frå scena av ein ordførar at det er eit problem for kommunane at integreringsprogrammet og språkopplæringa er gjort kortare for ukrainarane enn før. Dei erfarer at programmet er for kort til at mange greier å bli gode nok i norsk og kome seg i arbeid.
Det er eit mål i Norge at så mange som råd av ukrainske flyktningar med midlertidig opphaldsløyve skal kome seg i arbeid så snart som råd slik at dei kan greie å forsørge seg sjølva.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er helt enig i hvor viktig det er at ungdommer som nylig har kommet til Norge får mulighet til å gå i videregående opplæring sammen med andre ungdommer. De som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven, og den enkelte velger selv om han eller hun ønsker å søke om et tilbud i videregående. Utdanningsdirektoratet har nylig gjennomført en spørreundersøkelse til alle fylkene om det tilbudet de gir til ungdommer fra Ukraina. Du finner undersøkelsen på nettsidene deres. Undersøkelsen har en omtale av tilbudet de ulike fylkene gir, men ikke individdata om hvem som får eller ikke får opplæring. Årsaken til dette er at fylkeskommunene ikke registrerer nasjonaliteten til elevene i sine systemer. Den enkelte blir registrert i fylket når han eller hun søker om plass i videregående. Alle fylker har ulike tilbud, både i videregående etter at den enkelte har fått en plass, og ulike typer tilbud i den tiden den enkelte venter på plass. De fleste har kunnet etablere flere tilbud når det har vært behov for det, og hatt mulighet til å ta inn elever i innføringstilbudene gjennom året. Videregående opplæring finansieres gjennom rammetilskudd fra staten, og regjeringen har derfor ikke oversikt over kostnadene til denne opplæringen, verken i hvert fylke eller samlet sett.