Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1788 (2024-2025)
Innlevert: 27.03.2025
Sendt: 31.03.2025
Besvart: 07.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden bruke det offentliges innkjøpsmakt til å øke forbruket av norsk frukt og grønt og dermed til økt beredskap, bedre folkehelse og bærekraftig matproduksjon?

Begrunnelse

Av hensyn til norsk beredskap vil norske myndigheter øke selvforsyningsgraden for mat. Totalberedskapskommisjonen (NOU 23: 17 Nå er det alvor) og regjeringens opptrappingsplan (Meld. St. 11 (2023–2024)) gir en klar marsjordre til den norske verdikjeden for mat. Det er spesielt planteproduksjonene som skal økes.
I tillegg skal offentlig sektor stille klima- og miljøkrav i innkjøpene av mat- og måltidstjenester (Regjeringens klimaplan, Meld. St. 13 2020-2021), deriblant gjøre anskaffelser som reduserer matsvinn og som er i tråd med de nye kostrådene i retning av et mer plantebasert kosthold (Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon, DFØ/ MD, 2021).
I 2022 anslo NIBIO at andelen av norsk frukt og grønt i offentlige anskaffelser er lavere enn for resten av storhusholdningsmarkedet og dagligvaremarkedet og at denne andelen kan økes.
Regjeringens opptrappingsplan gir offentlige innkjøpere ansvar for å bidra til at norskandelen øker:

«Offentlege innkjøparar må utnytte dei moglegheitene regelverket gjev for å velje lokalprodusert og berekraftig norsk mat og drikke.» «Auka offentleg etterspurnad etter norskproduserte varer vil vere eit viktig bidrag til å auke sjølvforsyninga. Regjeringa vil sjå nærare på om det er grunn til å vurdere og setje måltal for kva for norskandel offentleg sektor kan eller bør oppnå for frukt og grønt for å oppnå auka sjølvforsyning»

Norske grøntprodusenter og grossister kan øke produksjon og omsetning for å levere på dette samfunnsoppdraget, men ikke uten at etterspørselen etter frukt og grønt øker. Offentlige aktører har et særskilt ansvar for å bidra til å øke etterspørselen etter norsk frukt og grønt gjennom sine anskaffelser.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Offentlig sektor utgjør en stor og viktig innkjøper av mat og drikke. Innkjøp gjennom offentlig sektor blir i økende grad sett på som et viktig virkemiddel for å fremme et sunt kosthold, men også for å fremme innkjøp av f.eks. norske mat- og drikkevarer. Hvilke mat- og drikkevarer som kjøpes inn og serveres i det offentlige, har stor helsemessig betydning for den som spiser maten. Samtidig har det også betydning for klima og miljø, samt for etterspørselen.
For meg som helse- og omsorgsminister er det viktig at mat som kjøpes inn og serveres i offentlige virksomheter, tar hensyn til kostrådene. Vi vet at inntaket av frukt, bær og grønnsaker i befolkningen er langt under det som er anbefalt, og at et økt inntak i alle grupper av befolkningen vil gi bedre helse og forebygge en rekke sykdommer. Helsedirektoratet har allerede utviklet en nasjonal veileder om ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider i offentlige virksomheter som ikke driver heldøgns forpleining. Målet med veilederen er å styrke ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og/eller måltidstjenester. Innunder dette ligger også å stille krav til mengde og utvalg når det gjelder frukt, bær og grønnsaker. Helsedirektoratet vil utvikle en tilsvarende veileder for virksomheter som driver heldøgnsforpleining.
Et kosthold i tråd med anbefalingene vil også kunne bidra til et mer klimavennlig kosthold. Helsedirektoratet har publisert omtale av klima- og miljøpåvirkning relatert til kostrådene. Under omtalen av rådet om at frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider, står det at et økt forbruk av frukt, bær og grønnsaker vil være gunstig for klima og miljø. Videre at å velge norske eller økologiske grønnsaker, frukt, bær og poteter kan være klima- og miljøvennlige valg.
Regjeringen innførte i januar i 2024 krav til at klima- og miljøhensyn i offentlige innkjøp skal vektes med minst 30 %. Dette kravet gjelder også offentlige innkjøp av mat- og drikkevarer. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utformet en veileder som skal hjelpe offentlige oppdragsgivere med å ivareta de nye reglene om klima- og miljøhensyn. I veilederen omtales hvordan reglene kan ivaretas i forbindelse med mat og måltidstjenester, og der vises det også til at forbruk i tråd med nasjonale kostråd vil kunne bidra til utslippsreduksjoner.
Regjeringen har en ambisjon om å øke bruken av norskprodusert og lokal mat i offentlige virksomheter, og offentlige oppdragsgivere har allerede gode muligheter for å legge til rette for lokale og regionale leverandører gjennom offentlige innkjøp. Blant annet har oppdragsgiver mulighet til å vektlegge kvalitet over pris i den enkelte anskaffelse, noe som i enkelte tilfeller kan være til fordel for norskprodusert mat. For eksempel får leverandører av frukt og grønnsaker, som kan tilby norsk frukt og grønt, en bedre skår i anbudskonkurransen om levering til skolefruktordningen. I «Oppskrift for mer lokalmat», som ble lagt frem av landbruks- og matministeren i januar i år, blir det vist hvordan ulike aktører i næringskjeden, inkludert forvaltningen, kan bidra til å fremme lokalmat og -drikke fra norsk jordbruk og reindrift. Del to av oppskriften handler om hvordan offentlige innkjøpere kan inspireres til å øke andelen av lokalprodusert mat og drikke med mål om å øke andelen mat og drikke som kjøpes inn lokalt. Dette gjelder også lokalprodusert frukt og grønt.
Jeg mener det er et stort potensial for å øke omsetningen av både norsk, sunn mat gjennom offentlige innkjøp. Det er utarbeidet krav og veiledning til virksomheter om hvordan dette kan gjøres. Det finnes gode eksempler fra virksomheter som har brukt disse mulighetene, og dette kan brukes som inspirasjon både for offentlige og private virksomheter som kjøper inn og serverer mat – enten det er i kantiner, på sykehjem eller i barnehager.