Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1776 (2024-2025)
Innlevert: 28.03.2025
Sendt: 28.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er finansministeren bekymret for den betydelige økningen det har vært i eiendomsskatt og har regjeringen snudd og nå synes det var bra at Fremskrittspartiet fikk redusert kommunenes mulighet til å skrive ut eiendomsskatt fra maksimalt 7 til 4 promille?

Begrunnelse

Visert til mitt skriftlige spørsmål og statsrådens svar i Dokument nr. 15:1719 (2024-2025 som viser en betydelig økning i eiendomsskatt som kommer samtidig som øvrige kostnader for husholdningene har skutt i været under dagens regjering.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg deler representanten Wiborgs bekymring for økningen i levekostnader mange husholdninger har fått merke og fortsatt opplever. Nettopp derfor har regjeringen gjennomført en rekke målrettede tiltak for å avlaste husholdningene for de økte levekostnadene som har kjennetegnet de siste årene. Vi har for eksempel redusert inntektsskatten på lave nivåer, vi har prioritert å redusere kostnader for barnefamiliene, for eksempel gratis deltid i SFO for 1. til 3. trinn, og vi har innført en gunstig strømstønadsordning. Til høsten innføres en Norgespris på strøm. Regjeringen vil fortsette å føre en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til at prisveksten kommer ytterligere ned.
I Hurdalsplattformen fremgår det at regjeringen vil «videreføre maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskatten på dagens nivå [på fire promille].» Den enkelte kommune står fortsatt fritt til å tilpasse utformingen av eiendomsskatten til lokale forhold, blant annet gjennom justeringer i et eventuelt bunnfradrag. Jeg stoler på at kommunene i fastsettelsen av eiendomsskatt avveier hensyn til behovet for lokale inntekter mot de kostnadene eiendomsskatten påfører de eiendomsskattepliktige.
Som det fremgår av mitt svar på spørsmål 1719 fra representanten Wiborg, har den samlede eiendomsskatten for bolig og fritidsbolig i norske kommuner økt med om lag 10 pst. fra 2020 til 2024, målt i nominelle kroner. Til sammenligning var prisveksten i samme periode om lag 19 pst. Bildet av at eiendomsskatten på bolig er økt «betydelig» i perioden bør etter min mening også nyanseres noe ettersom det er variasjoner kommunene imellom. Med utgangspunkt i tallene i tabell 2 i mitt svar på spørsmål 1719 vil jeg derfor peke på at mens eiendomsskatten på en enebolig på 120 kvm i perioden 2020–2024 er økt i 87 kommuner, er den redusert i 117 kommuner og holdt uendret i 11 kommuner. Selv om dette er beregnet eiendomsskatt på en eksempelbolig og tallene bør brukes med forsiktighet, kan de si noe om utviklingen i eiendomsskatt i den enkelte kommune.