Skriftlig spørsmål fra Trond Helleland (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1914 (2024-2025)
Innlevert: 09.04.2025
Sendt: 10.04.2025
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 24.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Trond Helleland (H)

Spørsmål

Trond Helleland (H): Jeg viser til utenriksministerens uttalelser om at dette ikke er tiden for å utfordre EØS-avtalen. ESA mener regjeringens direktetildeling av Sørlandsbanen til Vy strider mot EØS-avtalen og fortsetter sin gransking av tildelingen.
Er dette en konflikt regjeringen ønsker å ta med EU nå?

Begrunnelse

Allerede da regjeringen kunngjorde direktetildelingen av Sørlandsbanen til Vy, i oktober i fjor, varslet ESA at de ville granske saken og at de var bekymret for hvorvidt tildelingen var lovlig. Regjeringen har argumentert for sitt syn i dialog med ESA, men ESA mener fortsatt at tildelingen er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har nå fått en siste frist til 24. april på å svare. Dersom Norge heller ikke denne gangen vinner fram, vil ESA ta saken opp for EFTA-domstolen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: For denne regjeringen er EØS-avtalen grunnmuren i vårt samarbeid med Europa. Representanten Helleland viser til uttalelser fra utenriksministeren om at dette ikke er tiden for å utfordre EØS-avtalen. Dette er jeg helt enig i. Jeg har i flere sammenhenger, også overfor EFTAs overvåkingsorgan ESA, påpekt at vår jernbanepolitikk skal foregå innenfor rammene av det gjeldende regelverket i EØS-avtalen.
EØS-avtalen inneholder et institusjonelt rammeverk som skal sikre at avtalepartene etterlever sine forpliktelser etter avtalen. Et sentralt element er opprettelsen av EFTAs overvåkingsorgan som skal påse at nasjonale myndigheter i EØS/EFTA-statene etterlever sine EØS-forpliktelser, og hvor uenighet om forståelse av regelverket kan bringes inn for EFTA-domstolen for endelig avklaring. Det pågår for tiden en sak for ESA der ESA viser til at de er usikre på om Norge har opptrådt i tråd med de aktuelle EØS-reglene. Norske myndigheter er bedt om å kommentere på ESAs siste brev i saken, som del av den ordinære prosedyren for denne type saker. Jeg er opptatt av å få frem både vår forståelse av EØS-reglene og redegjøre for saken på en god måte slik at ESA kan treffe en eventuell beslutning på riktige premisser.
I de mer enn tretti årene EØS-avtalen har vært i bruk har et betydelig antall saker blitt behandlet av ESA og EFTA-domstolen. Ofte bidrar disse sakene til at rettstilstanden blir tydeligere og at det dermed blir enklere å etterleve EØS-avtalen. Dette er etter mitt syn også et sunt tegn på at EØS-avtalen og dens mekanismer for å løse uenigheter og klargjøre avtalepartenes forpliktelser virker. Det er for meg noe helt annet enn å utfordre EØS-avtalen.