Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1966 (2024-2025) Innlevert: 13.04.2025 Sendt: 22.04.2025 Besvart: 29.04.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng
Erlend Wiborg (FrP): Har kommunene noen form for lokalt skjønn når det gjelder behandling av dispensasjoner i strandsonen?
Selv om det er strenge lover og regler som skal følges så leser undertegnende loven slik at det er rom for noe lokalt skjønn i behandlingen av dispensasjonssaker i strandsonen.
Kjersti Stenseng: Som lokal planmyndighet har kommunene stor grad av frihet til å bestemme arealbruken. Utgangspunktet er likevel at plan- og bygningsloven § 1-8 fastsetter et byggeforbud i 100-meterbeltet langs sjøen, med mindre kommunene har fastsatt en annen byggegrense i sine arealplaner. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. De rettslige rammene for å gi dispensasjon ligger fast. I hver enkelt sak skal kommunene gjøre en vurdering av om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt. Det er mulig å dispensere fra arealplaner, dersom vilkårene er oppfylt. Av plan- og bygningsloven § 19-2 framkommer at hensynene bak bestemmelsene det blir dispensert fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse eller nasjonale eller regionale interesser, ikke må bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon må også være klart større enn ulempene. Dette innebærer at kommunens adgang til å fravike lovens byggeforbud eller arealplaner som ivaretar for eksempel strandsonen, er begrenset. Dersom en kommune gir dispensasjon i strid med disse interessene, kan statsforvalteren klage på kommunens dispensasjon. Vurderingene er rettsanvendelse, som innebærer at kommunene må holde seg innenfor de rettslig rammene. Er vilkårene for dispensasjon oppfylt, er det kommunene som gjennom fritt skjønn vurderer utfallet av en dispensasjonssøknad. Her står kommunene friere i vurderingen av hva man skal legge vekt på, så lenge saklige hensyn vektlegges. Jeg vil også legge til at et bredt flertall i Stortinget vedtok endringer i dispensasjonsbestemmelsen i Plan- og bygningsloven § 19-2 i 2021. Hensikten med lovforslaget var å gi bestemmelsen en bedre og klarere ordlyd, for å forenkle praktiseringen av bestemmelsen og samtidig sikre at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i vurderingen av dispensasjonssøknaden.