Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1979 (2024-2025)
Innlevert: 17.04.2025
Sendt: 22.04.2025
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 05.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er kravene og kontrollen knyttet til lagring av el-batterier gode nok med tanke på brannsikkerhet?

Begrunnelse

Viser til nylig sak fra Indre Østfold kommune som Smaalenenes Avis har skrevet om knyttet til lagring av el-batterier. Hvis undertegnende har forstått rett er det brann- og eksplosjonsvernloven og interkontrollforskriften som regulerer dette, men det stilles spørsmål ved om dette lovverket er godt nok og også oppfølgingen av det.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Spørsmålet er oversendt meg for besvarelse. Det er flere fagmyndigheter som har forvaltningsansvar for krav og kontroll knyttet til lagring av el-batterier ettersom batteriene som oppbevares kan være produkter, del av et energilagringssystem eller avfall. DSB er én sentral fagmyndighet med oppgaver innen brann-, el- og produktsikkerhet.
Batterier som oppfyller kravene i produktkontrolloven, el-tilsynsloven og forskrift om elektrisk utstyr skal være sikre og trygge å bruke. Samtidig vil jeg understreke at det er produsenten mv. som har ansvaret for at batterier som plasseres på markedet i Norge oppfyller relevante helse- og sikkerhetskrav.
Brann- og eksplosjonsvernloven stiller ikke spesifikke krav til oppbevaring av batterier, men virksomheter plikter å utvise aktsomhet for å forebygge brann, eksplosjon og annen ulykke. Dette innebærer blant annet å jobbe systematisk med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten og å redusere risiko til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Etter internkontrollforskriften skal virksomheten ha oversikt over den risikoen som virksomhetens aktivitet representerer, og iverksette planer og tiltak for å redusere denne risikoen.
Aktører som oppbevarer større mengder batterier skal ha oppmerksomhet på brannsikkerhet og god kunnskap om batteriene de oppbevarer. RISE Fire Research har på vegne av DSB utarbeidet en rapport «Brannrisiko ved lagring av ikke-tilkoblede litium-ion og litiumbatterier» (2019). I rapporten blir det trukket fram at brannrisikoen i disse lagerbygningene er omtrent som på et vanlig lager. Rapporten lister opp anbefalinger som blant annet å:
• begrense mengden batterier på ett sted
• ha god avstand til brennbart materiale
• adskille forskjellige batterityper
• oppbevare batteriene på et tørt sted
• ha dialog med lokalt brann- og redningsvesen

Bygninger som benyttes til lagring av batterier vil være omfattet av byggteknisk forskrift (TEK17) og de generelle kravene til brannsikkerhet som framgår der.
EU vedtok i juli 2023 forordning (EU) 2023/1542 om batterier og kasserte batterier (batteriforordningen). Forordningen, som erstatter dagens batteridirektiv, fastsettes når den er tatt inn i EØS-avtalen. Et forslag til forskrift som vil gjennomføre forordningen i norsk rett, har vært på høring og vurderes for fastsettelse av Klima- og miljødepartementet. Dette er en fellesforskrift som vil forvaltes av bl.a. Miljødirektoratet og DSB.
Den nye forordningen har en helhetlig livssyklustilnærming til batterier og stiller derfor krav i hele verdikjeden, fra utvinning av mineraler og produksjon, til ombruk, materialgjenvinning og håndtering av kasserte batterier. Det er etter min mening positivt at vi får en fellesforskrift som stiller krav til hele verdikjeden. De nye kravene i forordningen, slik som krav til innsamling, vil kunne ha en indirekte effekt for å forebygge brann. Forordningen regulerer i utgangspunktet ikke sikkerhet, med unntak av stasjonære energilagringssystemer, men stiller krav til ombruk, videre bruk og materialgjenvinning av brukte, oppladbare batterier. Kravene i forordningen vil bli nærmere presisert gjennom utfyllende rettsakter fra EU.