Olve Grotle (H): Er fiskeri- og havministeren samd i at deltakarlova er for firkanta og rigid ved generasjonsskifte, og vil ministeren i så fall endre praksis ved fritaksbehandling og/eller ta initiativ til nødvendig endring av regelverket?
Begrunnelse
Den 22. april i år hadde NRK ein artikkel om Ervik Havfiske i Kinn kommune. Reiarlaget har gjennom åra bygd seg opp til å bli ei stor og viktig fiskeriverksemd med over 600 tilsette, og med svært stor aktivitet og investor i lokalsamfunnet. Av artikkelen går det fram at Ervik Havfiske står i fare for å bli selt på grunn av deltakarlova, og krava sett til at eigarar av fiskebåtar og kvotar må vere aktive fiskarar.
Nå står sju arvingar klar til overta verksemda, men i følgje leiar Robert Ervik er det ikkje praktisk mogeleg å oppfylle vilkåra i lova i dag. Det er derfor eit ønskje om å få fritak, men det går fram av artikkelen at sjansane for å få dette er små. For sjølv om statssekretær Kristina Hansen (Ap) naturleg nok seier ho ikkje kan kommentera saka konkret, blir svara tolka slik at dette ikkje er mulig.
Av artikkelen går det fram av sal av verksemda kan få svært negative konsekvensar for lokalsamfunnet, og ordførar Judith Kvåle (Ap) i Stad kommune er sitert på dette:
«Dei genererer veldig mange arbeidsplassar. De rekrutterer òg kompetanse til Nordfjord, som er vanskeleg å få tak i elles. Eg meiner at fellesskapets beste er at reiarlaget ikkje blir delt opp.»
Det er riktig som statssekretær Kristina Hansen (AP) seier at det har vore brei politisk einigheit om at deltakarlova ligg fast. Spørsmålet her blir om det er grunn til å sjå nærmare på lova og/eller praktisering av denne, og særleg om den blir for firkanta og lite fleksibel i samband med generasjonsskifte. Dette ikkje minst fordi det er tale om store verdiar som gjer det vanskeleg å løyse ut andre arvingar, og fordi reiarlag i dag gjerne har større behov for tilsette som arbeider på land enn tidlegare.