Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2039 (2024-2025)
Innlevert: 26.04.2025
Sendt: 28.04.2025
Besvart: 05.05.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Kan kommunen kreve tilknytning av eksisterande gardstun til kommunale vass- og avløpsanlegg sjølv om kostnadane er svær høge, og med det pålegge husstandar å betale millionar i tilknytningsavgift, og vil departementet utarbeide ei forskrift for praktisering av dette lovverket slik Stortinget tilrådde i Innst. O. nr. 50 (2008-2009) for å sikre ei rettferdig praktisering av Pbl. § 27 1 og 2?

Begrunnelse

I plan- og bygningslova § 27- 1 og § 27- 2, andre og tredje, ledd står det at kommunene kan utøve skjønn når det er snakk om å kreve at eksisterande bygg skal knytast til offentleg vass - og avløpsanlegg. Kommunen kan godkjenne ei anna ordning når kostnadane er uforholdsmessig store.
Kommunalkomiteen har blitt kontakta av huseigarar som er fortvila over at dei har fått pålegg om å knyte eksisterande gardstun til kommunalt vass og avløpsanlegg sjølv om det vil innebere svært store kostander i tilknytingsavgift. Det er antyda summar på over 2 millionar kroner for spreidd busetnad, og 1, 8 millionar for næringsbygg som normalkostnad i kommunen si saksutgreiing. I same dokumentet er det vist til at departementet har uttalt at tre gongar "normalkostnaden" kan verer rimelig utan at det er definert om det då er vist til alminnelig tilknytningsavgift for småhus på 348 tusen kroner eller summane for spredt busetnad og næringstomt. Dette er uansett store summar for alminnelege husstandar som kanskje allereie har gjeld på eigedomane.
Då Stortinget handsama Plan og bygninglova og paragrafane om tilknytningsplikt 26. februar i 2009 skreiv komiteen fylgjande merknad i punkt 11. Tilknytning til vannforsyning, avløp og atkomst.

«Innst. O. nr. 50 (2008-2009) Komiteen viser til § 27-1 andre ledd og § 27-2 andre ledd angående forutsetning for at det skal kunne kreves tilknytning til eksisterende vann- og avløpsinfrastruktur. Komiteen mener det trengs en presisering av disse forutsetninger for å sikre lik og mer rettferdig praktisering og for å unngå uforholdsmessig store kostnader på grunn av disse tilknytningsbestemmelsene. Komiteen ber derfor om at Regjeringen vurderer å lage en veileder til nevnte bestemmelser.»

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Innledningsvis vil jeg nevne at jeg ikke har kjennskap til de konkrete sakene stortingsrepresentanten viser til. Jeg har stor forståelse for at huseiere opplever det belastende å få beskjed fra kommunen om å knytte bygningen til kommunalt vann- og avløpsanlegg, med de kostnadene det innebærer.
For å hindre forurensning og ivareta folks helse, er det avgjørende med tilfredsstillende og helhetlige vann- og avløpsløsninger. Stortinget har bestemt at dette best kan ivaretas gjennom krav om tilknytning til kommunale vann- og avløpsanlegg. Tilknytningsplikten følger ikke bare av plan- og bygningsloven, men også av forurensningsloven. Stortinget har også bestemt at større vann- og avløpsanlegg skal være kommunalt eid. Tilknytningsplikten er nødvendig for at kommunene skal være i stand til å drifte det kommunale anlegget teknisk og driftsøkonomisk rasjonelt, noe som igjen har betydning for størrelsen på vann- og avløpsgebyrene.
Det er en snever mulighet i plan- og bygningsloven for å kunne gjøre unntak fra hovedregelen om tilknytning, og godkjenne en annen ordning dersom kostnaden blir uforholdsmessig stor. Bruk av unntaket må baseres på en totalvurdering der blant annet kostnadene med å gjennomføre tilknytningen må veies opp mot hensynene bak plikten.
Samtidig er det slik at muligheten til å bruke unntaket også er avhengig av at annen løsning lar seg ordne, og at denne er i samsvar med offentligrettslige krav. Dersom for eksempel forurensningsmyndighetene ikke gir eller kan gi utslippstillatelse til et separat privat anlegg, vil ikke annen løsning la seg ordne. Det betyr da at huseier ikke har annet valg enn å knytte bygningen til kommunal avløpsledning.
I Innst.O.nr.50 (2008-2009) ba komiteen om at Regjeringen skulle vurdere å lage en veileder om bestemmelsene. Det er gjennom årene publisert en rekke tolkningsuttalelser med veiledning om bestemmelsene. Jeg mener dette i tilstrekkelig grad ivaretar oppfordringen til komiteen om å vurdere en veileder, og at det ikke er behov for nærmere detaljregulering gjennom forskrift. En eventuell forskrift vil for øvrig kreve lovendring, da bestemmelsen om tilknytningsplikt i dag ikke gir adgang til å fastsette forskrift.